Norge skiller seg ut for sine eksemplariske prestasjoner innen bærekraftig utvikling, som plasserer det blant de ti grønneste landene i verden ifølge miljøvernindeksen. Men klimaendringer, tap av biologisk mangfold og menneskelig påvirkning på miljøet påvirker også dette skandinaviske landet.

Mest lest

En cocktail

FOTO. Morsomme og dyre biler: Musiker Intars Busulis «fanget» å tilbringe tid med flere skjønnheter

VIDEO. I Latgale ble 28 år gamle Vitaly, som døde som frivillig under krigen i Ukraina, gravlagt i jordens fang.

TV24

Zelče om situasjonen før andre verdenskrig: «Den latviske politiske eliten kjente de hemmelige protokollene til Molotov-Ribbentrop-pakten»

Les andre artikler

Norges eldgamle tradisjon med atlantisk laksefiske, en integrert del av landets kultur, er truet av pukkellaks, en ny fisk som ble introdusert til det russiske Hvitehavet på 1950-tallet, som raskt har blitt en art som er invasiv, og som har negativ innvirkning på livet til andre marine hav. arter. innbyggere.

Lokale skandinaviske organisasjoner har slått seg sammen med teknologiselskapet Huawei for å lage et nytt system for å stoppe invasjonen av uønskede arter og redde den atlantiske laksearten.

Den invasive trusselen

Invasive arter er en av de største truslene mot biologisk mangfold som oppstår når en ikke-innfødt plante, dyr, mikrobe eller annen levende organisme introduseres i et økosystem, enten med vilje eller utilsiktet. De kan ødelegge lokale økosystemer og økonomier på en rekke måter, som å introdusere sykdommer, ødelegge avlinger og permanent forstyrre balansen i naturen.

Etter å ha kommet inn i Hvitehavet nådde pukkellaksen norskekysten i Finnmark og nådde snart sørkysten av Norge. Pukkellaks, som allerede er svartelistet av regjeringen, har formert seg til et punkt hvor de kan ødelegge atlantisk laks og annen villfisk.

Den konkurrerer med innfødte arter på to måter: om mat og egnede gyteplasser. I tillegg er de sterke i konkurranse: pukkellaks lever av samme mat som sine atlantiske slektninger, de er aggressive og har høy reproduksjonshastighet.

På grunn av avlssyklusen på 24 måneder er det en imponerende økning i antall pukkellaks – i 2017 fanget fiskere 3 528 eksemplarer av denne arten, mens antallet i 2019 økte til 5 308, mens det i 2021 nådde mer enn 13 000 laks. .

Når antallet laks i en vannmasse øker, øker også mengden død og råtnende fisk, noe som reduserer både konsentrasjonen av oksygen i vannet og mengden elveliv og kan føre til langsiktige endringer i det lokale økosystemet. . For eksempel tiltrekke rovdyr og skadedyr som lever av gytende og døende fisk, inkludert mink, oter, rev og fugler.

I tillegg til økende trusler mot biologisk mangfold, bringer inntrengeren også med seg ikke-innfødte sykdommer som truer både ville og oppdrettede fiskebestander. Rømt oppdrettslaks, som konkurrerer med sine ville slektninger og øker presset på allerede minkende villfiskbestander, øker også trusselen.

Fordi de er mindre genetisk mangfoldige enn villfisk, svekker de artens genmasse etter avl, og dreper til slutt arten. For å redde atlantisk laks er det nødvendig å effektivt bekjempe invasive arter.

Smarte løsninger for fiske

Metodene som i dag brukes for å beskytte atlantiske laksebestander i norske elver er arbeidskrevende og er i stor grad avhengig av frivillig arbeid. Av disse grunnene er det vanskelig å overvåke og kvantifisere trusselen.

Takket være den teknologiske utviklingen er det nå tilgjengelig en løsning, nemlig et sanntids overvåkings- og filtreringssystem under vann som bruker video og kunstig intelligens-teknologi – et system. Dette kan redusere manuelt arbeid med opptil 90 %.

Pilotprosjektet, som ble lansert i juli 2021, gjennomføres i det norske fiskeværet Berlevåg. For det første overvåkes og telles ulike fiskearter, mens det for det andre settes på plass et filtreringssystem som automatisk hindrer pukkellaksen i å svømme oppstrøms.

De resulterende dataene kan avsløre presise mønstre for migrasjonsatferd, registrere ulike typer fisk, gi detaljerte indikatorer for fremtidig forskning og bidra til å forhindre overfiske.

Dette pilotprosjektet er resultatet av et partnerskap mellom Silo AI, Nordens største private kunstig intelligens-laboratorium, Berlevag JFF, en sammenslutning av jegere og fiskere som spiller en viktig rolle i å bevare økosystemet lokalt, og representasjonskontoret til teknologiselskapet Huawei i Norge.

Lignende overvåkingsteknologier for å undersøke og stoppe trusler mot planter og dyreliv har allerede gjort en forskjell rundt om i verden. Gjennom et partnerskap som kombinerer teknologieksperter, lokalkunnskap og avanserte, skreddersydde løsninger, er det store forhåpninger om at positive resultater også skal sees i Norge.

«Et elveovervåkingssystem som bruker kunstig intelligens kan bidra til å forhindre invasjon av uønskede arter samtidig som man implementerer avansert og fremtidsrettet elveforvaltning. Vi er glade for at Huawei også fikk muligheten til å bli involvert i et slikt prosjekt, som også er et eksempel innen naturvern for Baltikum, sa han. Inese Šulžanokas, kommunikasjonssjef i «Huawei Technologies Latvia».

«Siden 1970 har bestandene av vandrende ferskvannsfisk gått ned med gjennomsnittlig 76 % på verdensbasis, og til og med med 93 % i Europa. Laks, europeisk ål, harr, rødspette og andre Vandrende fisk står overfor ulike menneskeskapte utfordringer, som overfiske, forurensning, bygging av barrierer som blokkerer migrasjonsveier og gyteplasser, og virkningen av spredningen av invasive arter på akvatiske økosystemer i sin helhet.

Teknologier kan bidra til å fremme ansvarlig forvaltning av naturressurser og gi dataene som trengs for å overvåke status og livssyklus til fiskebestander, overvåke fiskeaktiviteter og bidra til å utforske muligheter for å fremme fiskerestaurering. Foreløpig kan vi også observere samfunnets aktive involvering i å lære om livssyklusen til fisk, både i Latvia og andre steder i verden, sier han. Elza Ozoliņa, leder av World Wildlife Funds initiativ «Que la mer chum un muž».

Temaer