Den stille, solfylte ettermiddagen på den engelske landsbygda ble tid til annen avbrutt av høye rop og jubel, mens heiagjengen fulgte helhjertet med på alle begivenhetene på hockeybanen.

«Uten nerver! Jeg kunne ikke se på. Jeg satt ikke selv i det hele tatt, jeg løp alltid med en fille, feide, så løp jeg tilbake for å se om det var et mål eller ikke.

Du burde ha kastet alle verktøyene dine til side og løpt for å se. Og så igjen, sa assistent Kristīne Akmens.

Kampslutt ble møtt med applaus til tross for nederlaget. Etter det kan du fortsette å gjøre arbeidet du startet om morgenen.

«Umiddelbart skal vi kjempe med gress og busker og gjøre alt ferdig. Men følelsen er veldig god, hvis vi snakker om hockey så tar vi medaljer. Jeg tror alt blir bra i bronsekampen, vi vil vinne det «Det blir medaljer, alt blir bra. I dag skal vi også rydde opp i «Straumenus», vi skal gjøre alt for at fremtidige arrangementer her skal skje i ryddig atmosfære og miljø», sa arrangør Ilmars Jakobson.

«Spenningen traff en høy bølge, en stund trodde vi det ville skje. Men hei, vi er også glade for at latvierne også scoret et mål mot Canada, og to mål, og noen fine mål,» sa kaptein Intars Melbárdis.

«Vi forventet alltid at de skulle vinne, men det er fortsatt veldig bra, det er bare flott for Latvia. Det er en flott jobb, sønnen min er også en idrettsutøver og jeg forstår hva det betyr», erkjente lagleder Marika Zilberte.

«Og la oss vente til morgendagens kamp, ​​når vi får 3. plass! Vi trenger endelig en slags medalje!» la Melbardis til.

Gresset skal klippes, benkene males, vinduene vaskes og blomsterbedene lukes som forberedelse til neste kamp sammen.

Rapporter en feil