De fleste vestlige land har forlatt den obligatoriske militærtjenesten. Hvorfor fortsetter Norge med dette?

Det skal bemerkes at verneplikten er fastsatt i Grunnloven, noe som også gjør det vanskelig å nekte den. For det andre er det kun en del av 19 år gamle gutter og jenter som er vernepliktige, så de som rekrutteres er ganske motiverte, da det også er mulig å nekte tjenesteplikt. I en tid hvor vi går tilbake til konvensjonelt forsvar som krever flere soldater enn før, er verneplikten en positiv faktor.

Hva er utviklingsmålene for Forsvaret og hele det norske forsvarssystemet det neste tiåret?

I Norge stopper aldri diskusjonene om forsvarspolitikken og dens utviklingsstrategi. For det første er utviklingen av det norske forsvaret knyttet til visse tunge våpenplattformer – Norge har kjøpt 52 «F-35 Lighting II» jagerfly, hvis implementering vil kreve betydelige økonomiske og administrative ressurser . Den andre utviklingsretningen gjelder ubåter og fregatter til disposisjon for Sjøforsvaret. Kjernen i bakkestyrkene er en mekanisert brigade bestående av tre mekaniserte bataljoner. Grunnlaget for utviklingen av de væpnede styrkene er for tiden utviklingen av disse elementene som en enkelt, gjensidig integrert styrke, og ikke tre separate våpenklasser, mens plattformene som allerede er kjøpt ikke tillater radikal endring i løpet av det neste tiåret.

Det forventes også noen endringer i Sjøforsvaret, i 2018 den norske fregatten «Helge» gikk på grunn og ble avskrevet, så det er behov for å fylle tomrommet skapt av tapet av skipet.

Det er heller ikke krigsskipssystemer som endres fra sak til sak i påvente av diskusjoner om fremtiden til Sjøforsvarets overflateelement. Det er også planlagt utskifting av ubåter. Disse spørsmålene inngår i debatten om Sjøforsvarets fremtid – om den skal fokusere på kystvakten eller inkludere enkelte operasjonsklare elementer også i såkalte «blåvann»-operasjoner.

Et annet tema er teknologi og dens innvirkning på de væpnede styrkenes fremtid. I dette tilfellet bør vi ikke bare snakke om ubemannede eller autonome systemer, men også om systemer som for eksempel bedre integrerer og gjør eksisterende teknologier mer effektive.