Olafs Zvejnieks, «Here i Europa», AS «Latvijas Mediji»

Mest lest

Finne Jana og den lille jenta etterlyst av politiet

TV24

Den ukrainske presidenten lytter ikke lenger til rådgivere og militærsjefer. Hva skjedde?!

VIDEO. Diskret og ubemerket har en ny utvandringsbølge fra Latvia startet

Les andre artikler

I forrige uke innførte Kina eksportkontroller på to kritiske sjeldne jordmetaller, gallium og germanium, som blir sett på som en trussel mot å dempe eksporten deres. En uke har allerede gått, men EU-kommisjonen har ikke klart å ta stilling til hvordan man skal håndtere den overhengende mangelen på disse to metallene.

Det vil ikke være mulig å ikke løse dette problemet: gallium og germanium er to av de kritisk viktige metallene og mineralene som ble identifisert i vurderingen utført av EU-kommisjonen i 2020.

Viktige råvarer til chips

Disse metallene, som Kina har innført eksportkontroll for, som ennå ikke utgjør en direkte eksportrestriksjon, men truer med å innføre en, er av avgjørende betydning i produksjonen av mikrobrikker, fiberoptikk og optisk utstyr, solcellepanelproduksjon og kjernefysisk teknologi. . så vel som nattsynsutstyr – deres eksportrestriksjoner truer derfor hele EUs økonomiske strategi basert på ideene om Green Deal og digitalisering. Det er verdt å legge til her at implementeringen av ideene til Green Deal generelt og den enorme etterspørselen den har skapt for solcellepaneler, vindturbiner, litiumbatterier for produksjon og mange andre høykvalitets vareteknologier, som alle bruker ulike sjeldne jordmetaller, gjør Europa farlig avhengig av import av sjeldne jordmetaller og mer direkte avhengig av Kina, som er den største produsenten og eksportøren av sjeldne jordmetaller i verden.

Det ser ut til at EU forbereder seg på å løse den ulmende handelskonflikten med Kina gjennom Verdens handelsorganisasjon, på samme måte som det gjorde da Kina innførte handelsrestriksjoner på Litauen. Men det er en lang vei å gå, og WTOs ineffektivitet har blitt beryktet det siste tiåret.

Det er heller ikke overraskende at Kina har valgt å ta et så aggressivt advarselsskritt: det er sannsynligvis et svar på nederlandske tiltak for å kontrollere eksporten av chiputskriftsteknologi som ble introdusert for en uke siden. Formelt ble denne avgjørelsen erklært nøytral og gjeldende for alle land, men uoffisielt er det ingen hemmelighet at den var rettet mot å hindre ASML i å selge teknologien til Kina. EU frykter at disse teknologiene kan bidra til militariseringen av Kina.

Anstrengelser for å komme seg løs

Det kan ikke hevdes at EU ikke er klar over sin farlige avhengighet av import av sjeldne jordmetaller. Når det gjelder kinesiske eksportkontrolltiltak, har anonyme EU-diplomater også uttrykt en annen oppfatning om at hensikten med å innføre kontrolltiltak er et slags tomt varselskudd fra Kina, sier de, ikke engang prøver å bli kvitt det. av avhengighet – av oss. I dette tilfellet er dette tiltaket en reaksjon på ideen gjentatte ganger uttrykt av presidenten for EF, U. van der Leyen, om at Union of States bør redusere sin avhengighet av import av 15 metaller av kritisk betydning, det vil si at den bør diversifisere sin handel og skaffe minst en del av disse metallene på europeisk territorium.

I motsetning til hva navnet antyder, er sjeldne jordmetaller ikke så sjeldne at utvinningen av dem er farlig og forurensende for naturen. Verken gallium eller germanium finnes i naturen i ren form. Gallium er hentet fra aluminiummalm – bauxitt, samt noen typer sinkmalm; tidligere ble det også hentet fra visse typer kull. Germanium oppnås ved å behandle sink, sølv, bly og kobbermalm, det finnes også i kull. For tiden produseres 90% av verdens germanium av Kina, for gallium er dette tallet enda høyere – Kina er den eneste produsenten av dette metallet i verden.

De enorme forekomstene av sjeldne jordmetaller som ble oppdaget i Sverige i januar i år, vekker optimisme om at EU kan skaffe en stor del av de nødvendige metallene selv, men her må to hindringer overvinnes. For det første tid: Det vil ta 10 til 15 år før forekomstene som er oppdaget i Sverige kan utnyttes, og det vil være nødvendig å bestemme hvordan EUs behov skal dekkes i mellomtiden. For det andre er det nært beslektede spørsmål om gruvekostnader og naturvern. Sverige vil neppe være klar til å gå på akkord med hensyn til miljøvernstandarder, men dette betyr høye gruvekostnader, på grunn av at de utvunnede metallene ikke vil være i stand til å konkurrere direkte med de som tilbys av Kina. En markedsbeskyttelses- eller subsidiestrategi er derfor nødvendig.

ETTERFORSKNING

EU-kritiske metaller og mineraler

Sjeldne metaller og andre kritiske råvarer finnes i smarttelefoner, fjernsyn og datamaskiner, solcellepaneler og vindturbiner, optisk utstyr, lamper, pacemakere og til og med sykkelrammer. Her er de viktigste av dem:

Sjeldne jordmetaller (det er 15 totalt) – kritisk i produksjonen av permanente magneter (brukt i smarttelefoner, fjernsyn, datamaskiner, biler, vindturbiner). For tiden leverer Kina 99 % av all import av sjeldne jordartsmetaller til Europa.

Magnesium – brukes i transport, romfartsindustri, elektronisk utstyr og farmakologi. 93 % av magnesium importert til EU kommer fra Kina. Fram til 2001 skaffet EU magnesium innenlands, men det kunne ikke konkurrere med kinesisk produksjon.

Niobium – gjør stål mer holdbart og egnet for høye temperaturer, brukt i fly- og rakettmotorer og i magneter for magnetisk resonansutstyr. 85 % av niob importeres til EU fra Brasil og 13 % fra Canada. Det er små reserver i Tsjekkia.

Germanium – brukes i optikk, elektronikk og solcellepaneler. Halvparten av germaniumet som trengs importeres til EU fra Finland, 17 % fra Kina og 11 % fra Storbritannia. Germanium finnes også i Frankrike.

Borater (borforbindelser) – brukes i glassproduksjon, også som mineralgjødsel, i bilkollisjonsputer, bygningsisolasjon, maling og trebeskyttelsesprodukter. 98 % av boratene importeres til EU fra Tyrkia. I Europa finnes de også i Serbia.

Scandium – mye brukt i sportsindustrien – sykkelrammer, tennisracketer, etc. vs. Etterspørselen vil øke i fremtiden på grunn av behovet for hydrogen i elektrolyseanlegg. 98 % av europeisk import kommer fra Storbritannia, 1 % fra Russland. Verdens største produsent er Kina.

Strontium – brukes i magneter som driver høyttalere og antenner, også i olje- og gassindustrien. Alt av EUs strontium utvinnes i Spania, som produserer en tredjedel av verdens strontium.

Kobolt – svært viktig i sammenheng med den grønne reisen og digitalisering, et essensielt batterielement for smarttelefoner og elbiler, også brukt i flyturbiner. EU importerer 80 % fra Kongo, en liten mengde er i Finland og Fransk Guyana.

Platina – brukes i bilindustrien til avgassrensing, også i produksjon av TV-skjermer, etc. vs. EU importerer 100 % av dette metallet, hovedsakelig fra Sør-Afrika, Russland og USA.

Grafitt – den er både laget om til kunstige diamanter og brukes også i produksjon av blyanter og batterier. EU importerer halvparten fra Kina, den andre halvparten fra Brasil, Norge og Romania.

Litium – for tiden det mest etterspurte metallet i verden, av avgjørende betydning i produksjonen av batterier, så vel som i keramikk, glassproduksjon og farmakologi. Det meste av litiumet som skal til Europa kommer fra Chile, mens noe importeres fra USA og Russland.

Silisium – brukes i solcellepaneler og halvledere, samt biler og fly. EU produseres i Norge, Frankrike, Tyskland og Spania, også importert fra Kina.

Data: EU-kommisjonen

Temaer