Bokta analyserte i sin presentasjon hvor mange innbyggere som var i Latvia under det 11. Saeima-valget, hvor mange som gikk for å stemme og hvordan de stemte. Det analyseres også hvor produktive valgene var – om det ble mottatt stemmesedler fra alle velgere og hvor mange som var ugyldige. Valgprosessen er også skjematisk.

I følge den tidligere LVRTC-formannen kunne nettidentifikasjon av eksterne personer sikres ved kvalifisert autentisering og sikre elektroniske signatursertifikater, et online register over innbyggere, samt etterkontroll, der velgere personlig kunne se et merke for om de stemte online eller ikke.

Valghemmeligheten kan sikres ved å kryptere hver velgers stemme med en spesiell offentlig krypteringsnøkkel CVK, som vil bli lagret på et trygt sted og i en enhet som ikke er koblet til nettverket og konstant overvåket. Dette vil være en forhåndsrevidert og verifisert prosedyre der velgernes elektroniske signaturer vil bli separert og permanent ødelagt før avstemningen dekrypteres. Et slikt valgsystem vil gi stemmerett flere ganger, samt å gå til valglokalet etter den elektroniske avstemningen.

For å sikre at stemmer er uforanderlige, vil et kvalifisert stemmesertifikat være nødvendig – en engangsgenerert PIN-kode som ikke kunne endres eller fornyes, eller stemmen ville være kryptert uten mulighet til å endre den. I tillegg skal det sikres konstant overvåking av systemet.

Hva er, ifølge Bokta, hjørnesteinene i elektroniske valg? Det ville tillate å stemme ved valg før den offisielle valgdagen, og det ville også være mulig å stemme mer enn én gang – velgerens siste valg ville være gyldig. Samtidig vil muligheten til å gå elektronisk til valglokalet etter å ha sendt inn stemmen ikke bli stjålet – personlig stemmegivning vil være en topp prioritet.

Et slikt valg vil kun bruke kvalifiserte midler for autentisering, en sikker elektronisk signatur og krypteringsnøkler fra en pålitelig sertifiseringstjenesteleverandør. Den sentrale valgkommisjonen og forfatningsdomstolen ville ha rett til å annullere resultatene av elektroniske valg. Bokta spekulerer også i at velgerne ville stole på disse valgresultatene.

Den tidligere styrelederen i LVRTC listet også opp globale eksempler på e-valg, og prioriterte våre estiske naboer.

Samferdselsdepartementet har allerede foreslått en konkret handlingsplan

Det er uklart om Boktas presentasjon er årsaken til dette, men sommeren samme år hadde Samferdselsdepartementet (FD) planlagt opprettelsen av et internettbasert valgsystem. På det tidspunktet, som rapportert av «Dienas Bizness», ble kostnaden for systemet estimert til 1,267 millioner lats (omtrent 1,803 millioner euro), som ville bli finansiert over statsbudsjettet. Det var ventet at en slik stemmeløsning ville bli innført allerede ved kommunevalget 2013.

Det er riktig at forslaget til en avtale ikke ble realisert innenfor den opprinnelig planlagte tidsrammen, og i november 2013 presenterte departementets kommunikasjonsavdeling presentasjonen «Valg på internett – Perspektiver i Latvia». Departementet nevnte eksemplet med internettvalgpilotprosjekter i Estland og Norge.

Som en fordel ved disse valgene har departementet fremmet muligheten for å delta i valget for de som vil være utenfor sitt oppgitte bosted på den offisielle dagen for valgene. På denne måten vil implementeringen av stemmerett bli favorisert og dens lette tilgang for bevegelseshemmede sikres, og dette vil også kunne appellere til «e-generasjonen».