Norge kan bli det første landet i verden som bruker elektriske fly. Det meldte nylig det norske selskapet Avinor, et statlig selskap som forvalter landets sivile flyplasser, melder LRT RADIJAS i en oversikt over norske økonomiske nyheter. Elektriske fly kan begynne å fly innen ti år.

Batteridrevne jetmotorer vil ha samme kraft og hastighet som nåværende drivstoffdrevne fly. Selskapsrepresentanter sier de har informert flyselskaper som opererer i Norge og sagt ja til å bli med i prosjektet.

For noen år siden virket eksistensen av slike fly som en fjern drøm, men verdens største flydesignselskaper investerer allerede mye tid og penger i nye teknologier for fremtidens lufttransport. Blant disse selskapene nevnes den europeiske flyprodusenten Airbus og amerikanske Boeing. Disse selskapene utvikler allerede de nødvendige teknologiene.

Det er anslått at de første flyene som dukker opp på norske himmelstrøk vil ha opptil 20 seter. Senere står det for tur til fly som kan romme opptil 100 seter. Enda større fly kan være hybrider, drevet av både drivstoff og elektrisitet.

Å introdusere lignende flytyper ville oppnå tre mål: å redusere luftforurensning, halvere drivstoffkostnadene og gjøre passasjerbilletter billigere. Hvis noen anser slike norske planer som latterlige eller upraktiske, er det verdt å huske at en lignende situasjon eksisterte for noen år siden, da skeptikere ikke trodde at hybrid- og elbiler kunne erstatte konvensjonelle drivstoffbiler . I dag er halvparten av nye biler som selges i Norge hybrid eller elektrisk.

Norge har gjenopprettet forholdet til Kina

Den norske statsministeren Erna Solberg, som nylig var på offisielt besøk i Kina, har tiltrukket seg mye oppmerksomhet fra kinesiske ledere og innenlandske forretningsmenn. Hun ble møtt som det sømmer seg en høytstående utenlandsk leder: æresvakter stilte opp, kanonsalver, et militærkorps som spilte den norske nasjonalsangen. Det ville ikke vært noe uvanlig hvis forholdet mellom Norge og Kina ikke hadde vært anspent på seks år.

Fra første dag av besøket ble det klart at Norge og Kina har gjenopprettet gode relasjoner. Sistnevnte brøt ikke sammen på grunn av økonomiske forskjeller, men på grunn av verdier – i 2010. I Norge ble Nobels fredspris tildelt den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Dette var nok til at nordmennene tapte 94 % over natten. ferskfiskmarkeder.

Siden den gang har det økonomiske forholdet mellom Norge og Kina blitt dårligere. Så snart politikerne i de to landene, etter å ha utvekslet høflige fraser og hilsener, ble enige om å gjenoppta forhandlingene om frihandel, begynte forretningsmennene.

Inntil i fjor unngikk kinesiske selskaper å investere i Norge. Denne gangen har Kinas fokus på investeringsmuligheter i Norge vist seg å være enorm. Bare i det første møtet ble hundrevis av millioner kontrakter signert. Hvis kineserne er mer interessert i å investere i norske selskaper, er nordmennene interessert i eksport og et enormt marked.

For nordmenn kan Kina igjen bli et viktig fiskemarked, hvor landets gründere kunne selge oppdrettslaks. Før forholdet ble dårligere hadde nordmennene en betydelig andel av ferskfiskmarkedet i Kina, men har siden måtte nøye seg med bare 2 prosent. Nisjen som dukket opp her ble snart okkupert av land som Chile, Skottland og Færøyene.

Selv om norske politikere og offentlige personer har oppfordret Solberg til å ta opp spørsmålet om menneskerettighetssituasjonen i Kina, ser det ut til at norske økonomiske interesser har seiret denne gangen.

Eiendomsprisene fortsetter å stige

Banker og eiendomseksperter (NT) spådde i begynnelsen av året at eiendomsprisene i Norge, spesielt i Oslo, ikke lenger ville øke like raskt som de siste årene. Det ble uttalt at i 2017 vil eiendomsboomen avta og prisene kan til og med falle, men spådommene gikk ikke i oppfyllelse.

I årets første kvartal økte eiendomsprisene i Norge med nesten 2 prosent i snitt sammenlignet med prisene ved utgangen av fjoråret. De har hatt størst vekst i hovedstaden Oslo og Akershusregionen rundt. Her har prisene økt med nesten 4 og 3 prosent. Sammenlignet med fjorårets kvartal økte prisene i Oslo med opptil 21 prosent. og opptil 5 prosent er mindre tilfelle i nabolag rundt hovedstaden.

Eiendomspriser i Norge har vært et av de heteste temaene på lenge nå. Politikerne minner oss stadig på boligboblen, som en dag kan sprekke og skade norsk økonomi. Banker og eiendomsmeglere er uenige. Noen sier at situasjonen allerede er usunn: for mange hus bygges og eiendomsmarkedet kan kollapse som et resultat. Andre forsvarer eiendomsprisene og hevder at de ikke er for høye og at ingenting truer eiendomsmarkedet.

Statoil vil igjen prøve å utvinne olje i Barenshavet

Etter to års pause vender det norske statlige oljeselskapet Statoil tilbake til Barenshavet for å lete etter olje. Den norske regjeringen ga oljeletingstillatelser i 2015, men etter at den siste oljeletingen i nord mislyktes i 2012 og i 2014 hadde selskapet forlatt disse planene. Så, av tolv brønner, ble det oppdaget olje i bare én.

Håpet nå er å snu en ny side og oppdage betydelige oljeforekomster etter en lang periode med synkende oljereserver. Det ble besluttet å foreta ytterligere forskning etter å ha redusert kostnadene til brønnene. Det var mulig å redusere dem med rundt 30 til 40 prosent. Det er anslått at én brønn vil koste selskapet rundt 15 til 20 millioner. euro, og fem slike brønner skal bores til høsten.

Forskningsområdet hvor olje skal utforskes er i Arktis, som teoretisk er dekket av is og snø. For et titalls år siden ville slikt arbeid vært utenkelig, men klimaendringene har allerede smeltet regionens isbreer. Statoil forventer derfor at arbeidet vil forløpe knirkefritt. Den største utfordringen, etter oppdagelsen av olje, ville være dens logistikk, fordi oljefeltene ville ligge mer enn 400 km fra kysten, i en svært grov del av havet. De fleste av Norges oljereserver er i Barenshavsregionen.

Ikke alle er begeistret for mulige nye oljeforekomster. Miljøorganisasjonen Greenpeace sier menneskeheten har funnet mer olje enn den kan utvinne. Statoils nye forskning virker derfor tvilsom, spesielt når det gjelder klimaendringer og mulighetene for å bruke fornybare energikilder.