Nyhetene om kinorepertoarer – tre filmer du ikke bør gå glipp av
«The Banshee of Inisherina»
Den svarte komedien «The Banshees of Inisherin» av den irske regissøren og regissøren Martin McDonough kommer snart på skjermen. Helt fra starten er det verdt å tyde den mystiske rekkefølgen av ord i filmens tittel: Latviske språk Forklart i «tesaurusen»., at ordet «banshee» i irsk kultur refererer til spøkelset til en kvinne hvis skrik kunngjør døden. Inisherin, derimot, er en fiktiv, isolert øy utenfor kysten av Irland som bare eksisterer i McDonoughs manus. På øya faller forholdet mellom to bestevenner, som innebærer et nærmest rituelt besøk på den lokale (og unike) puben: en av vennene slutter plutselig å snakke med den andre.
De to vennene – Padraik og Colm – spilles av to av de mest kjente irske skuespillerne for øyeblikket: Colin Farrell og Brendan Gleeson. Denne samme tandem, husk, spilte hovedrollene i McDonaghs første spillefilm «Once in Bruges» («I Bruges»).
«Inisherina’s Banshees» knytter ikke bare skuespillerne til regissørens tidligere filmer, men også til den harde, til dels fysiske svarte humoren og dramatiserer absurde situasjoner i rytmisk dialog, som skuespillerne utveksler som mesterlige pasninger. Den svarte humoren og atypiske reaksjonene til karakterene i ekstraordinære situasjoner er McDonoughs forte. De gjennomsyrer nesten hele hans kompakte filmografi (fem verk), noe som får McDonagh til å virke som en av de kunstnerne som jobber med ett verk eller en stor idé gjennom hele karrieren. Et betinget unntak er filmen «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» («Three Billboards Outside Ebbing, Missouri»), 2017.
I sin Oscar-takelsestale fra 2018 kalte «Three Notices Near Ebbing, Missouri»-skuespilleren Frances McDormand McDonagh for en hooligan og anarkist, men en mengde filmindustripriser (f.eks. tre Golden Globes, Venezia Film Festival-prisen for manuset «The Banshee» of Inisherina» og publikums takknemlighet for regissørens tidligere arbeid) er mer et tegn på utmerket integrering i det kinematografiske miljøet enn på å gå mot strømmen.
Filmen slippes på skjermene 27. januar i stedet for de 20 som opprinnelig planlagt.
«Babylon»
Som en del av filmprisene må vi også nevne den siste filmen til den amerikanske regissøren Damien Chazelle «Babylon». Den kommer på kinolerretet i Latvia 19. januar. Filmen vant både «Golden Globe» (for lydsporet) og vil trolig også bli nominert til «Oscars» – handlingen i filmen forteller bak kulissene i tidlig Hollywood. Academy of Motion Picture Arts and Sciences, som presenterer Oscar-utdelingen, har alltid vært takknemlig og sjenerøs overfor de som fokuserer på industrislektsforskning i filmene sine.
Chazelle gjorde det før med musikalen «La La Land», som varslet Hollywood som et lovet land for unge skuespillere og musikere. Filmen ga ham en Oscar for regi. Dette gjør Chazelle, på 32, til den yngste filmskaperen som er hedret i denne kategorien. «La La Land» kommer forresten på storskjerm 29. januar.
«Babylon» er en tre timer lang over-the-top-fortelling fra filmindustriens tidlige dager som, etter Chazelles film å dømme, var en uendelig bacchanalia. Chazelle laget filmen som om det var hennes siste. Den inkluderte både en kalejdoskopisk rammeestetikk og bransjens lyseste stjerner (Brad Pitt og Margot Robbie), i tillegg til en rekke filmreferanser, som startet med Hollywood-filmer og avsluttet med klassikere Europeere – Federico Fellini og Luchino Visconti. Hvis du ikke blir svimmel i denne hektiske bildekarusellen, er det mulig å trekke ut verdifull innsikt i hvordan berømmelse og begjær sluker personligheter, fornuft og menneskelighet.
«En fin morgen»
En annen nyhet i det filmatiske repertoaret ble skutt i mye mer realistiske toner – dramaet «Un beau matin» («En vakker morgen») av den franske regissøren Mia Hansen-Léve. Hansen-Léve er en av de mest kjente moderne franske filmskaperne. I likhet med regissørens andre filmer inneholder denne også selvbiografiske motiver, den forteller om livet til en ung kvinne som prøver å leve med farens nevrodegenerative sykdom.
Hansena-Léve kom inn på kino som skuespillerinne, senere som filmkritiker, som intervjuet den litauiske avantgardemesteren Iona Mek og skrev om Clint Eastwoods filmer i den ikoniske franske publikasjonen «Cinema Notebooks». Hans egne filmer er preget av en realistisk tilnærming og en sjelden evne til ikke å gjøre romantiske overtoner søtt patetiske. I karakterene i filmene hennes prøver regissøren alltid å fremheve den menneskelige siden – dette betyr ofte at seeren ser stjernene legemliggjøre disse karakterene – for eksempel Isabelle Ipera, Léa Seydoux i denne filmen – i helt vanlige former.
«Un beau matin» – kino fra 21. januar.
Marker teksten og trykk Ctrl+Enterå sende tekstfragmentet som skal rettes til redaktøren!
Marker teksten og trykk Rapporter en feil knapper for å sende tekstfragmentet som skal rettes til redaktøren!
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert
