25. juli, 12:08.
Lagt til 25. juli kl. 18:27.
Rampen vil bli levert til den sørlige havnen i Paldiski i Estland sammen med forskningsfartøyet «Viking Reach».
Om bord i leteteamet er eksperter fra Estland og Sverige, samt to overlevende fra katastrofen. Granskingen utføres av den svenske havarikommisjonen og den estiske säkerhetskommissionen, med støtte fra finske myndigheter og det norske selskapet «Reach Subsea».
Det ukelange leteoppdraget innebar arbeid i vannet, på havbunnen og innsamling av forurensningsprøver nær et hull oppdaget på styrbord side av skroget.
Også fremhevet er deler av huden på venstre side, som dykkere kuttet i 1994 for å utforske vrakets indre.
Vraket av fergen «Estonia» ligger på havbunnen på ca 80 meters dyp.
Den siste undersøkelsen brukte robotdykkerroboter (ROV) og andre teknologier som ikke var tilgjengelige i 1994, dykkere ble ikke brukt denne gangen.
Under oppdraget var det mulig å kutte og trekke ut en prøve av stål fra den skadede høyre siden av skroget og å trekke ut deler av kabinvinduene og tetningene.
En fjernstyrt undervannsrobot inspiserte bildekket til «Estonia», inkludert visiret og rampekontrollpanelet plassert ved inngangen til bildekket.
Høyre side av fergevraket sett fra utsiden og innsiden av bildekket ble også filmet.
Bildekket, inkludert visiret og rampekontrollpanelet ved siden av bildekkets inngang, ble inspisert av en ROV, mens hullet i siden av fartøyet, beregnet til å være rundt 40 meter fra lengden, ble inspisert både utvendig og innvendig av ROV.
Oppdagelsen av dette store hullet, sett i opptak fra 2020 som senere fungerte som grunnlag for en Discovery Channel-dokumentar, har utløst nye spekulasjoner om årsaken til katastrofen og om hullet hadde dannet seg da skipet var i fortapelse traff havbunnen , før eller etter. etter denne hendelsen.
Kristjans Tabri, ekspert fra Tallinn University of Technology, konkluderte med at hullet i skipssiden mest sannsynlig skyldtes at den 6000 tonn tunge fergen traff havbunnen etter å ha sunket.
Den uthevede baugrampen fra «Estonia» vil først bli plassert i et lager hos et privat selskap i Harju fylke. I fremtiden vil det estiske økonomi- og kommunikasjonsdepartementet finne et passende sted å lagre rampen.
Leteoppdraget besøkte også vraket av «Estonia» i fjor sommer. Mer enn 40 000 bilder er oppnådd takket være undervannsroboten.
KONTEKST:
«Estonia»-fergen sank den stormfulle natten til 28. september 1994 mens den reiste fra Tallinn til Stockholm. Det var 989 passasjerer og mannskap om bord. Bare 138 mennesker ble reddet, hvorav en døde på sykehus. 852 mennesker er døde eller savnet, men bare 94 døde er funnet. Blant passasjerene var også 29 latviske innbyggere, bare seks av dem overlevde.
Dette er katastrofen med det høyeste antallet ofre i fredstid i Østersjøen.
I 1997 konkluderte den mellomstatlige kommisjonen i Estland, Finland og Sverige med at fergen «Estonia» sank på grunn av designfeil, høy fart og storm. I følge den offisielle versjonen, på grunn av sterke bølger, gikk inngangsdøren til fergen i stykker og tusenvis av tonn vann strømmet inn i skipet i løpet av minutter og senket det.
I 2020, etter at kameramenn oppdaget et hull i siden av vraket, annonserte Estland, Finland og Sverige at de ville gjennomføre en ny etterforskning.
Marker teksten og trykk Ctrl+Enterå sende tekstfragmentet som skal rettes til redaktøren!
Marker teksten og trykk Rapporter en feil knapper for å sende tekstfragmentet som skal rettes til redaktøren!
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert