Innenfor rammen av det bilaterale møtet var forfatningsdomstolen representert av domstolens president Aldis Laviņš, visepresidenten Irēna Kucina, dommerne Gunārs Kusiņš, Jānis Neimanis, Anita Rodiņa og Jautrīte Briede, samt lederen av juridisk avdeling Kristaps Tamužs, hans stedfortreder Baiba Bakmane og juridisk rådgiver Aleksandrs Potaičuks. Delegasjonen fra Høyesterett i Nederland besto av domstolens president Dineke de Grot og dommerne Arjo van Eisden, Matthias Borgers og Annemarie ter Heide.

I introduksjonen til møtet understreket presidenten for forfatningsdomstolen, Aldis Laviņš, spesielt viktigheten av rettslig samarbeid: «Forfatningsdomstolens tilhørighet til det internasjonale samfunnet og dens lojalitet til ideen om et forent Europa krever implementering av aktivt samarbeid. internasjonalt samarbeid og opprettholdelse av overnasjonal dialog for å fremme gjenoppretting av internasjonal fred og sikkerhet, samt å fremme den felles verdien av bevaring av rom europeisk lov. Dette er spesielt viktig i dagens geopolitiske klima. Bærekraften til rettsstaten, demokratiet og grunnleggende rettigheter kan kun sikres fullt ut innenfor rammen av det nasjonale rettssystemet – et bredt perspektiv og internasjonal dialog er nødvendig. Det er grunnen til at en av de strategiske målene til forfatningsdomstolen er domstolens internasjonale anerkjennelse og høye omdømme.»

På den annen side var presidenten for Høyesterett i Nederland, Dineke de Grot, enig i at diskusjoner med dommere fra ulike regioner i EU bidrar til å forstå felles verdier og skape et felles perspektiv på høyresiden. Hun trakk oppmerksomheten til de samlende faktorene til de to domstolene, nemlig at lignende konstitusjonelle revisjonsfunksjoner er implementert i alle land i det europeiske rettsområdet. Men samtidig kan institusjonen som gjennomfører konstitusjonell overprøving være forskjellig innenfor hvert land – det kan være en egen forfatningsdomstol, en høyere domstol innenfor det felles rettssystemet, eller en annen spesifikk rettsmyndighet. I følge Dineke de Grota er de viktigste funksjonene til den nederlandske høyesterett å sikre enhetlig anvendelse av juridiske standarder, å utvikle rettssystemet og å beskytte grunnleggende rettigheter.

Presidentene for forfatningsdomstolen og Høyesterett i Nederland introduserte også en diskusjon om jurisdiksjonen til de to domstolene og prosedyren de følger når de vurderer samsvar mellom rettsakter med grunnloven, og sammenlignet spesielt den nederlandske foreløpige avgjørelsesmekanismen. domstol. system med rett for de latviske domstolene til å gripe konstitusjonsdomstolen. Det var også diskusjon om forbudet i den nederlandske grunnloven for domstolene for å vurdere samsvar med rettsakter vedtatt av parlamentet med grunnloven i landet. Et slikt forbud sikrer et strengt skille mellom lovgivende og dømmende makter, men det gjelder samtidig ikke konstitusjonalitetskontrollen av underordnede rettsnormer.

Partene har i det følgende drøftet detaljene i tvisten, tatt i betraktning skattemessige forhold. I sine innledende bemerkninger trakk dommer Arjo van Eisden oppmerksomheten til den såkalte kollektive opposisjonsprosedyren etablert i Nederland, som er utformet for å håndtere store krav i skatterettslige saker av offentlig betydning. Kombinert med den foreløpige kjennelsesprosedyren, gjør det det mulig for den nederlandske høyesterett å raskt og effektivt finne en juridisk løsning i allmennhetens interesse. På den annen side understreket presidenten for forfatningsdomstolen, Aldis Laviņš, i sine innledende bemerkninger den brede handlingsfriheten som ligger i staten ved implementering av skattepolitikken: «Samtidig vil lovgivers handlinger innen skattepolitikken må være i samsvar med Grunnlovens normer og de generelle rettsprinsippene. Lovregulering på skatteområdet skal alltid begrunnes med rimelige hensyn lovgiver har gitt.»

Dommerne diskuterte også aspekter ved miljøvern i rettssaker og prinsippet om bærekraft i Grunnloven. Annemarie ter Heide minnet om at artikkel 2 og 8 i konvensjonen om beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter følger av statens plikt til å iverksette tiltak for å begrense klimaendringene, gitt alvorlighetsgraden av konsekvensene av disse endringene og risikoen for at de inntreffer. På den annen side utdypet dommeren ved forfatningsdomstolen, Anita Rodiņa, i sin innledende rapport ulike juridiske betraktninger om det faktum at retten til å leve i et gunstig miljø også gjelder for juridiske personer, spesielt for ikke-organisasjoner. .

På slutten av møtet delte dommerne også sin erfaring med gjeldende rettspraksis fra de to domstolene, og leverte en innledende rapport til konstitusjonelle domstolsdommer Jānis Neiman og nederlandske høyesterettsdommer Matias Borgers. Jānis Neimanis analyserte aspekter ved anvendelsen av føre-var-prinsippet i forfatningsdomstolens rettspraksis, og påpekte at det ikke er nødvendig å vente på at risikoen blir en realitet, og det kan bety at i en unik situasjon og usikker, føre-var tiltak kan iverksettes uten grundig og omfattende forskning. Videre, når han behandler saker om livstidsforbud som er ilagt tidligere domfelte, som begrenser en persons grunnleggende rettigheter, understreket han at lovgiveren ikke bør la seg lede av generelle forutsetninger, men i størst mulig grad skal fremme oppnåelsen av individuell rettferdighet. Matthias Borgers trakk i sin rapport frem at den prejudicielle mekanismen i det nederlandske rettssystemet også er relevant i straffesaker – spesielt i saker hvor Høyesterett skal uttale seg om gjensidig tillit, samarbeid mellom etterforskningsmyndigheter og bevisets pålitelighet ved grenseoverskridende forbrytelser.

Som en del av besøket ble det gjort et opptak av episoden av konstitusjonelle domstol-programmet «Tversme», der visepresidenten for konstitusjonelle domstolen, Irene Kucin, og presidenten for Høyesterett i Nederland, Dineke de Grot, snakket om gjeldende rettspraksis på det europeiske rettsområdet. Den nye episoden som sendes vil snart være tilgjengelig for lytterne på Forfatningsdomstolens nettsider og på Spotify-plattformen.

På slutten av det bilaterale møtet takket presidenten for forfatningsdomstolen delegasjonen fra Høyesterett i Nederland for den konstruktive dialogen mellom de to domstolene og det aktive samarbeidet i beskyttelsen av rettsstaten.