Etter å ha uteksaminert seg fra Universitetet i Latvia (LU), tok Vaivads en doktorgrad i romfysikk i Sverige. Hovedtemaet for hans vitenskapelige arbeid er fysikken til kosmisk plasma, som fører til oppvarming av plasma og akselerasjon av ladede partikler. Samtidig har professoren en spesiell vitenskapelig interesse for magnetiske gjenkoblingsprosesser, sjokkbølger og turbulens i det kinetiske regimet, så vel som i prosessene til kosmiske kilder til nordlys.

«I utgangspunktet, i hvert fall i min forskning, er dette grunnleggende spørsmål, men så knyttes forbindelsen med applikasjoner. Noe som romvær, som påvirker satellitter som går i bane rundt jorden, som til og med kan påvirke infrastrukturen som kretser rundt jorden. Jorden. Vi er i økende grad avhengig av satellitter i alle aspekter – det være seg kommunikasjon, fjernsyn, overvåking, fjernmåling osv.

Derfor kan kosmisk vær ha en større innvirkning på samfunnet, og den grunnleggende forståelsen av kosmisk plasma kan brukes,» vurderte Vaivads.

Professoren kom til Sverige ved en tilfeldighet, for etter bachelor- og masterstudiene ville han rett og slett fortsette å jobbe med realfag, uansett fagfelt.

«Jeg skjønte ingenting av romplasma på den tiden, fordi jeg holdt på med bacheloroppgaven min om helt andre emner, men så kom mine fremtidige veiledere fra Úmeo University. De hadde kommet til Latvia og c «Det var LU som lette for en mulig doktorgradsstudent. Det var bare en tilfeldighet, jeg visste ikke noe om verdensrommet, jeg ville drive med vitenskap,» sa Vaivads.

Han innrømmet at feltet romforskning og kosmisk plasmaforskning er svært utviklet i Sverige, men i løpet av de siste tiårene har denne vitenskapsgrenen også utviklet seg raskt i Latvia.

«Ventspils er også sterk på romfartsfeltet. Rom studeres der på en annen måte, det er radioteleskoper, noe som er nærmere astronomi, men like kraftige.

Det er flere radioteleskoper, det er International Center for Radio Astronomy i Ventspils, så det er en vitenskapelig gruppe som driver med romforskning, inkludert kosmisk plasmaforskning, fordi mange prosesser som sender ut radiostråling er nært knyttet til det som skjer i kosmisk rom. plasma.» vurderte Vaivads.

Professoren understreket at kommersialiseringen av vitenskapen, som Ventspils for tiden jobber med å utvikle, blir stadig viktigere i dag.

«Dette er absolutt retningen vi prøver å utvikle. Radioteleskopet som er i Irben har så langt blitt brukt til å gjøre vitenskapelige observasjoner i verdensrommet, hvor du kan observere både galaktisk og intergalaktisk rom, pulsarer, Solen og andre kosmiske objekter, men for øyeblikket er for eksempel en av kommersialiseringsrutene som vi ønsker å utvikle satellittkommunikasjon, slik at de samme antennene kan brukes til andre formål – satellittkommunikasjon,” forklarte Vaivads.

Romindustrien utvikler seg raskt, så det er flere og flere satellitter rundt planeten vår og de befinner seg lenger og lenger unna – selv rundt Månen og nær Mars er kommunikasjon via satellitt en ettertraktet retning å utvikle seg. Vaivads uttrykte også håp om at Latvia snart vil slutte seg til Estland og bli medlem av European Space Agency.

I løpet av de siste tiårene har Latvia gjort betydelige fremskritt i utviklingen av romteknologi. Fra spesielle belegg for romfartøyer til de første høydrevne rakettene og løsninger for fremtidens månestasjon, ingeniører har bevist seg i romfartsfeltet.

Vaivads mente at med mer finansiering ville Latvia definitivt være i stand til å bidra til den internasjonale romfartsindustrien, ikke bare gjennom ingeniører, men også gjennom akademikere som gir grunnleggende kunnskap.

«Jeg tror det er mange vellykkede bedrifter som utvikler seg i Latvia. Selv ble jeg veldig positivt overrasket over å kjenne Latvia mer og mer, for å se mangfoldet som finnes der. Rent teknisk sett synes jeg alt er veldig positivt – både når det gjelder elektronikk, materialer og konstruksjon har jeg et veldig positivt inntrykk. Faglig sett tror jeg det fortsatt er arbeid å gjøre, men til syvende og sist avhenger det mye av økonomi, forklarte professoren.

Rapporter en feil