I de nordiske landene tar foreldrene på seg mange oppgaver innen barneidrett / Artikkel

KORT OPPSUMMERT:

  • Uten foreldremedvirkning kunne ikke idrettslag i Norge eksisteret.
  • Foreldre til idrettsbarn har mange oppgaver i klubber som krever mye tid i helgene.
  • I Norge er barn opp til 13 år veiledet av opplærte foreldre, profesjonelle trenere ansettes først senere.
  • På Island er de også avhengige av foreldrenes innspill, men overlater opplæring av barn til profesjonelle.
  • Foreldreinvolvering er også viktig økonomisk, da det bidrar til å redusere kostnadene.

I Norge kunne klubber rett og slett ikke eksistere uten deltakelse fra foreldre – de driver praktisk talt klubben, velger selv styre og jobber der, gjør nesten alt. Moren til to basketballspillere, Inga Priedniece, innrømmet i en samtale med Latvian Television (LTV) «Sporta studio» at hun ikke har fri lørdager eller søndager på grunn av dette.

«Det er mye ansvar som forelder når et barn spiller sport. Ikke bare å ta dem dit og bringe dem tilbake. Foreldre er involvert i alt,» sa Priedniece. «Dømming, klargjøring av gresset, høsting. Foreldre lager slike kiosker, selger vafler, rundstykker, te, kaffe. Disse pengene går inn i klubben, som de så bruker igjen.»

Det la derimot Egmonts Beikmanis, far til to basketballspillere til

foreldre er med på organiseringen av konkurransen og jobber i sekretariatet, registrerer poeng og sekunder, men klubbens inntekter fra kiosken brukes for eksempel til innkjøp av drakter.

Klubben kunne ikke eksistert direkte uten foreldrene, bekreftet Michael Soderström, administrasjonssjef i klubben «Ullern».

Norske klubber er helt frivillig basert, så det er en nær tilknytning til familielivet og idrettsorganisasjonen, forklarte Nils Einar Ass, generalsekretær i Norges Idrettsforbund.

– Mange foreldre engasjerer seg også i idrett gjennom barna sine. Dette er vår bevegelse i Norge, sa Ass. «Jeg tror de fleste foreldre synes å introdusere barna sine til en aktiv livsstil gjennom sport er en veldig viktig del av foreldreskap.»

Inga Priedniece spiller også i Superligaen, hvor du må sette opp nettet selv, og en av lagmedlemmene må være dommer for å være med på å dømme andre kamper som linjedommer.

«De bruker mye teamressurser. Kassaapparatet, all økonomi, innkjøp – alt dette gjøres av teamet selv. Det er ingen stor ledelse på toppen,» presenterte Priedniece prinsippene for systemet.

Det understreket generalsekretæren i Norges Idrettsforbund Ass

klubber eies av medlemmene og er fullstendig uavhengige av staten og opererer under vilkårene for selvstyre.

På den annen side la presidenten i klubben «Ullern», Stole Frejs, til at de involverte i klubbene ikke tjener så mye.

«Alle som trener barn gjør det gratis, du trener dine egne barn. Det er ikke veldig profesjonelt,» sa Frey.

Ja, foreldre er også trenere. Barn opptil 13 år trenes kun av foreldrene og profesjonelle trenere ansettes kun i ung alder.

Inga Priedniece innrømmet at involvering av foreldre i rollen som trener virket uvanlig til å begynne med, men som et resultat kommer flere og flere barn til timene og tilbudet er bredt. Alle kan drive med idrett, alle har mulighet til å prøve alle typer idretter.

– Vi kan verken finansiere eller rettferdiggjøre at det er profesjonelle trenere fra de er veldig små. Det har vi ikke penger til. Vi har heller ikke lyst til å støtte det, understreker generalsekretæren i Norges Idrettsforbund. , Ass. «Vi har opplæring hvor du kan få et trenerbevis som gir deg nødvendige grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Det bekrefter at du har gjennomført et opplæringsprogram for å tilegne deg grunnleggende ferdigheter til å fungere som trener.»

Frey, sjefen for «Ullern»-klubben, legger ikke skjul på at foreldre selvfølgelig er forskjellige og noen er veldig motiverte med veldig store ambisjoner for barna sine. Det er et vippepunkt, som ikke nødvendigvis er det rette, innrømmet Frey.

Å involvere eldre barn i opplæringen av yngre blir også stadig mer populært.

Basketballspiller Emil Beikmanis trente syvåringer og den opplevelsen ønsker han ikke å gjenta.

«Det var en krise, vil jeg si. Jeg vil ikke tilbake dit. Lønnen er også forferdelig, og de små menneskene respekterer meg ikke i det hele tatt. Så jeg vil ikke tilbake dit.» Beikmanis innrømmet.

LTV besøkte Manglerood Ice Rink, en av seks ishaller i Oslo. Den norske hovedstaden har alt for lite og ikke nok is til alle barna. LTV møtte Arilda Olsen, som er gift i Latvian Liga, og sønnen Axel trener i U-9 hockeylaget. Olsen er selv leder for Manglerud Star U-9 lag.

Bli involvert i veien til «True Victory»

Artikler for redaksjonen i LTV Sport

E-post: [email protected]

Hva skjer : +371 27001983

«Jeg leder for tiden det ni år gamle guttelaget. Dette er generasjonen av 2014. Jeg styrer aktivitetene på isen eller organiserer timeplanen når vi har øvelser slik at trenerne kan fokusere på det de skal gjøre på isen. sa Olsen.

Leder i klubben «Manglerud Star», Per Eric Injer, understreket at hovedtreneren må ha tidligere erfaring som spiller. På den annen side er hovedtrener for U-9-laget, Miro Brničs, fornøyd med arbeidet sitt.

«Jeg liker det. Jeg tilbringer tid med barna mine og vennene deres. Hvorfor ikke? Vi får gratis leksjoner og trening fra klubben,» sa Brnic. «Vi betaler ikke for at barna våre skal spille hockey. De spiller gratis.»

I mellomtiden er driften av buffetkioskene fra A til Å sikret av foreldrene – fra tilberedning av vaflene til salg.

«Hver idrettsklubb har en gruppe som hjelper til med å lage kaffe og tilberede vafler under turneringer. De gjør det gjerne,» sa Melania Tonenka, fotballspillerens mor. «Jeg kan si det er kult fordi vi alle gjør det sammen for barna våre.»

På Island er foreldreengasjementet også enormt, men de overlater opplæringen av barna til profesjonelle.

Fellesidrettslag styrkes gjennom frivillig deltakelse fra foreldre i organisering av turneringer og pengeinnsamling. Klubbene har foreldreutvalg som bestemmer utviklingsretninger.

Døtrene til Esther Bergsdottir, mor og lærer ved skolen på øya Vestmannaeyjar, trener fotball, noe hun liker spesielt godt om sommeren.

«Sommeren er min favoritttid fordi jeg kan følge barna mine over hele Island, se kamper og turneringer og se dem forbedre seg. Det er virkelig fantastisk,» sa Esther. «Da jeg var yngre, var det alltid en eller to foreldre og en trener som skulle på turneringen. Ingen var involvert i organisasjonen. I dag er de fleste foreldre veldig interessert i alt: de kommer for å se barna leke. Foreldre engasjerer seg og prøve å hjelpe så mye som mulig Vi hadde problemer når det var store turneringer og mange lag En trener kan ikke være på alle felt, så dette krever foreldreinvolvering Noen foreldre starter spillet, Så løper treneren inn og tar over resten av spillet. Jeg synes det er bra at alle vil være med og hjelpe.»

Det er klart at foreldreengasjement er økonomisk viktig for klubbene, for uten frivillighet ville alt kostet mye mer.

Men viktigst av alt er at foreldre er fysisk involvert i alle nyanser av klubbens aktiviteter: de har vokst opp med klubben som helhet. Dermed har fysiske aktiviteter blitt normen for nesten 100 % av norske husholdninger. Dette bør være målet for ethvert land med respekt for seg selv.

Liv Malthe

Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *