Ettersom LETA-byrået ble orientert av Utenriksdepartementet, diskuterte ministrene forberedelsene til det kommende NATO-toppmøtet i Vilnius 11.-12. juli, inkludert styrking av avskrekking og forsvar av NATO på NATOs østflanke og langsiktig praktisk og politisk støtte til Ukraina.
Utenriksministeren understreket at med tanke på det kommende NATO-toppmøtet i Vilnius, er det viktig å gjøre fremskritt med å implementere beslutningene fra NATO-toppmøtet i Madrid i 2022 for å styrke avskrekkingsevnen og forsvaret av alliansen. Utenriksministeren uttrykte håp om at Sverige innen NATO-toppmøtet vil bli et fullverdig medlem av NATO, og dermed avslutte prosessen med å utvide alliansen i havregionen Baltikum.
Da han diskuterte forholdet mellom NATO og Ukraina, uttrykte Pelš håp om at de allierte på Vilnius-toppmøtet vil bli enige om et storstilt støtteprogram for å fremme NATOs institusjonelle reformer.Ukraina og den euro-atlantiske integrasjonsprosessen, og bekreftet Latvias vilje til å fortsette gi all nødvendig støtte til Ukraina.
Samtidig, under det uformelle møtet med NATOs utenriksministre, møtte statssekretæren statssekretæren i det norske UD, Eivinn Vada Petesson. Tjenestemennene diskuterte et bredt spekter av spørsmål, inkludert bilaterale forhold mellom Latvia og Norge, sikkerhetssituasjonen i regionen og støtte til Ukraina.
Pelš understreket behovet for å skape enda tettere samarbeid i det nordisk-baltiske, eller NB8-formatet. Forhandlingspartnerne ble enige om at Ukraina skulle gi støtte så lenge det var nødvendig.
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert
