Oppdragsarbeidsplanen består i å filme bildekket på skipet, heve rampen og filme områder som ikke er filmet i tidligere oppdrag, for eksempel området bak rampen. Noen andre gjenstander i nærheten av vraket kan også fremheves. Filming bør gjøres utenfor og inne i vraket.

Ots understreket at under oppdraget vil ingen bli sendt til 80 meters dyp, der vraket av fergen ligger på bunnen av Østersjøen.

Den forhøyede rampen forventes å bli levert til havnen i Paldiski, hvor den vil bli analysert av estisk side, ifølge den svenske havarikommisjonen. Ots nevnte metallanalyse, laserskanning og kjemisk analyse er planlagt. Etterforskningen kan avdekke om det er spor av andre stoffer på rampen, noe som for eksempel kan tyde på en kollisjon til sjøs.

Dataene innhentet under oppdraget vil bli brukt til å lage en digital modell av «Estland». Modellen skal være ferdig neste år.

Estland, Sverige og Finland deltar i leteoppdraget etter vraket. Foreløpig er det planlagte oppdraget finansiert av Sverige, som har leid inn et norsk selskap med et internasjonalt forskerteam til å utføre oppdraget.

Lederen for det estiske sikkerhetsutredningsbyrået lovet at de innhentede dokumentene ville bli frigitt i koordinering med svensk side så langt det er mulig.

Leteoppdraget besøkte også vraket «Estonia» i fjor sommer. Mer enn 40 000 bilder er tatt med undervannsroboten.

Fergen «Estonia», bygget i 1980 i det tyske verftet «Meyer Werft», sank i stormnatten 28. september 1994 på vei fra Tallinn til Stockholm. Det var 989 passasjerer og mannskap om bord. Bare 138 mennesker ble reddet, en av dem døde senere på sykehus. 852 mennesker er døde eller savnet, men bare 94 døde er funnet. Det var også 29 latviske innbyggere blant passasjerene, hvorav bare seks overlevde.

Det er katastrofen som forårsaket flest ofre i Østersjøen i fredstid.

En undersøkelse i 1997 konkluderte med at fergen sank etter at fergens fremre solskjermdør gikk i stykker på grunn av høye bølger.