Innen 31. mai er det planlagt å utvikle retningslinjer for å balansere arbeidsmengden til alle grupper av lærere, inkludert støttepersonell. I tillegg planlegger departementet innen 31. oktober å gjennomføre en evaluering av alle lærerstillinger, med unntak av vitenskapelig ansatte, for å fastsette lønnsgradgraderingen.
De laveste månedslønnssatsene for vitenskapelig ansatte ved universiteter økes med 13 % fra september i år, og opprettholder dagens andel av forskjellen i godtgjørelse mellom stillingene. Kunnskapsdepartementet har konkludert med at stillinger som assistenter, rektorer, prorektorer, dekaner, avdelingsledere og prodekaner alltid bør tildeles de laveste månedslønnssatsene, da de er lærere etter gjeldende regelverk. stillinger. Lønnsøkningsskalaen for lærere gir at fra 1. september vil den laveste månedslønnen for lærere være 1 982 euro, for tilknyttede lærere – 1 587 euro, for hjelpelærere – 1 270 euro , for forelesere – 1 017 euro, for assistenter – 810 euro, mens for resten av stillingene vil gjeldende proporsjoner bestå, med forskjell i godtgjørelse mellom stillingene.
En belastningsplan er også klar – belastningen på lærere i allmenn-, videregående- og yrkesfaglig utdanning vil fordele seg som følger – ca 65 % for kontakttimer og 35 % for utførelse av andre oppgaver, for eksempel korrekturlesing. Til nå har det ikke vært noen slik inndeling i det hele tatt. Barnehagearbeidere vil også få mer tid til å forberede seg til timene, og lignende endringer vil ramme andre grupper pedagoger.
«Jeg forstår protestene om lærertretthet og utbrenthet på grunn av at materialet ikke har vært tilgjengelig på lenge – det er mange ting vi må ordne opp i i systemet som helhet. Men hvis vi snakker om lønns- og arbeidsbelastningsbalansen planer, som var et krav fra streiken, vil jeg si at det ikke er noen grunn til å streike på dette tidspunktet.
Bransjeforbundet er misfornøyd med måten vedtaket ble tatt, da de kun hadde én dag på seg til å studere reglene og det var fysisk umulig å gjøre det på så kort tid. Fagforbundet har krevd statlige tiltak siden januar, men klarte først å ta en avgjørelse da trusselen om streik ble overhengende. Dessuten ble de siste endringene i regjeringsplanene forelagt forbundet kun 14 minutter før regjeringsmøtet.
«I en slik periode kan ingen lese alt, sjekke beregningene, til og med anta at det kan være forbedringer.
Forbundet kan ikke bekrefte at alle deres krav faktisk ble oppfylt, da de rett og slett ikke hadde tid til å verifisere dette. I protest mot denne arbeidsstilen lover fagforeningen å kreve statsminister Krišjānis Kariņšs avgang. Statsministeren kaster på sin side en skygge av mistenksomhet mot forbundet.
«Jeg skal være ærlig, jeg ser ikke en innholdsdiskusjon her lenger, jeg ser mer en politisk prosess her, som jeg ærlig talt ikke helt forstår.»
Ettersom forbundet ikke har rukket å ta endringene til etterretning, gjelder den varslede streiken fortsatt.
For å gi nødvendige midler til avlønning av vitenskapelig ansatte i år, vil det bli bevilget 2 821 222 euro fra finansieringen som allerede er godkjent for høyere utdanning, men fra 2024 trengs det ytterligere 8 559 486 euro hvert år. For å øke lønnen til andre lærere i år skal det gis 9 039 833 euro fra midler over statsbudsjettet til uforutsette saker, men fra 2024 trengs det ytterligere 27 119 499 euro årlig.
Rapporter en feil i artikkelen
Marker feil tekst og trykk CTRL+Enter.
Merk feil tekst og meld fra!
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert
