Han forklarte at formen for samarbeid mellom landene i Joint Response Force er svært viktig for Latvia, siden disse styrkene er en allerede eksisterende militær formasjon som er i stand til å reagere raskt. Storbritannia spilte hovedrollen der, men de andre landene jobbet sammen for å integrere styrker og bidra med styrker.

I løpet av de siste tre-fire årene er det kommet til enighet om at styrkene i dagens situasjon vil gi økt oppmerksomhet til Østersjøregionen, sa Garrison og la til at derfor utføres alle øvelser ved å iscenesette scenarier i Østersjøregionen.

Tatt i betraktning at det ikke er slike NATO-styrker i NATO-formatet, men det er nasjonale styrker i hvert medlemsland hvis deltakelse beskyttelse avhenger av planlegging og politiske beslutninger, med opprettelsen av Joint Response Force har landene dermed skapt en aktiv og reaktiv styrke.

«Politisk og militært sett er et slikt format veldig viktig for Latvia. I tilfelle en sikkerhetstrussel kan dette være den første militære formasjonen som kan komme for å hjelpe,» sa Garrison.

Han forklarte at landene i regionen har opprettholdt spørsmålet om Østersjøsikkerhet og engasjement og utøvelse av styrker i Østersjøen i flere år. I september ble det holdt et møte med statssekretærer i dette formatet, som forberedelse til statsministermøtet. Latvia prøver å spille en ganske aktiv rolle i internasjonale anliggender, noe som kan bidra til å øke sikkerheten, forklarte Garrison.

Ifølge rapporter, på initiativ av statsminister Krišjānis Kariņš (JV) og med støtte fra Storbritannia, vil et møte mellom stats- og regjeringssjefene for Joint Response Force (JEF) finne sted på mandag, sa statsministeren. Ministerens pressesekretær Sandris Sabajevs informerte LETA-byrået.

Møtet vil finne sted i nærvær av den britiske statsministeren Rishi Sunak, visestatsminister i Danmark, beskyttelse Minister Jakobs Elemans-Jensen, Estlands statsminister Kaja Kallas, Islands statsminister Katrína Jakobsdottir, Litauens president Gitans Nausėdas, Nederland beskyttelse Minister Kaisa Olongren, Norges statsminister Jūnas Gaars Stere, Finlands president Sauli Nīniste og Sveriges statsminister Ulf Kristerson.

På møtet er det planlagt å diskutere Russlands angrepskrig i Ukraina og de resulterende endringene i sikkerhetssituasjonen i regionene i Nord-Atlanteren, Østersjøen og Fjern-Nord, med særlig vekt på samarbeidet mellom JEF-land for å gi ytterligere bistand til Ukraina i kampen mot angriperen og tiltak for å forbedre det regionale sikkerhetsmiljøet.

Under møtet skal statsminister Kariņas også ha bilaterale møter med statsministrene i Storbritannia, Sverige, Island og Norge.

Som svar på Russlands omfattende invasjon av Ukraina 24. februar i år, fant det første møtet sted nesten dagen etter, 25. februar. Det andre møtet ansikt til ansikt fant sted i London 15. mars.