Siden Russland begrenset strømmen av gass til Europa, har Norge blitt hovedleverandøren av dette råstoffet til EU-landene. Før krigen tjente Norge mer enn 50 milliarder dollar i året på å selge olje, gass og elektrisitet. Dette er 10 000,- per innbygger. I dag har overskuddet fra Norges energieksport nådd 200 milliarder dollar i året. Likevel leter statsminister Jonas Gahr Støre etter måter å kutte energikostnadene ettersom Russland kutter forsyningene.

Norge vil hjelpe EU i energikrisen

– Vi stenger ingen dører for noen dialog eller kontakt. Det er ikke i Norges interesse at vi har ekstraordinære gassprisøkninger. Vi er klare til å lytte til bedrifter og se hvilken rolle vi kan spille – sa Støre torsdag, sitert av Reuters.

Det melder Bloombergat EUs energiministre vil prøve å innføre nye mekanismer for å redusere gass- og energiprisene elektrisitet på et ekstraordinært toppmøte 30. september. Norge, som ikke er medlem av EU, har også blitt bedt om å hjelpe.

Den norske statsministeren møtte torsdag sjefene for landets største olje- og gassprodusenter, som Equinor ASA, Aker BP ASA og Var Energi ASA. Diskusjoner med entreprenører skulle fokusere på langsiktige kontrakter for levering av råvarer til EU. Energiselskapene erklærte seg klare til å signere slike avtaler, men stilte et vilkår. De trenger å kjenne gründerne etter konkursen til mange europeiske energileverandører, forklarer Reuters.

Les mer informasjon om landet og verden på hovedsiden til Gazeta.pl

Gassprodusenter ønsker å forhandle med EU

– Det som opptar bedriftene mest er spørsmålet om langsiktige kontrakter og hvordan de skal forvaltes godt. Spørsmålet blir en av risikostyringssikringene som finnes i markedet, sa energiminister Terje Aasland på samme møte, sitert av Bloomberg.

Equinor (EQNR.OL), en av Norges store gassprodusenter, kalte møtet «nyttig» og ønsket velkommen til kontakten med regjeringen i diskusjoner om Europas energikrise. Med dagens priser er imidlertid risikoen for å signere slike kontrakter for stor for de fleste private bedrifter. Spesielle prismekanismer for hvert land vil være nødvendig. Norske selskaper må være forberedt på å forhandle dem.