Ti ting du kanskje ikke visste om Norges 17. mai-ferie

Mange som bor i Norge vet hvorfor nordmenn feirer 17. mai. Men visste du at denne høytiden ikke feires på den dagen den skulle være, men tidligere på dagen var det forbudt å holde prosesjoner der?

For de fleste er 17. mai forbundet med pølser, is, karneval, parader og taler. Men denne feiringen er mye mer enn det. Så, visste du at…

… Det var en gang forbudt å feire 17. mai
Kong Karl Johan av Unionen på 1800-tallet. på 1930-tallet forbød han feiringen av 17. mai, fordi denne høytiden på den tiden var preget av en fiendtlig ånd mot Sverige.

…17. mai feires ikke på den dagen den skal
Landsmøtets konstituering som ble sammenkalt i Eidsvoll ble vedtatt 16. mai 1814. Den ble undertegnet og beseglet av landsmøtets presidenter 17. mai, og markerte den dagen som dagen for grunnlovens vedtak, og 18. mai. av de andre medlemmene av forsamlingen. Så det viser seg at Grunnloven endelig ble undertegnet 18. mai og grunnlovsdagen feires en dag tidligere.

…Starten på feiringen var et gateslagsmål
Da en stor folkemengde hilste dampskipet «Constitution» med rop og sanger om ettermiddagen 17. mai 1829, ble myndighetene sterkt skremt. Poeten Henrik Wergeland, som skal ha kommet til torget med en naken kvinne, var en sentral skikkelse i gatekampene. Den fredelige folkemengden ble spredt av infanteri og kavaleri, og denne hendelsen forårsaket sterk indignasjon, som til slutt førte til feiringen av 17. mai.

…I begynnelsen deltok ikke jentene i prosesjonen
Rundt 1200 gutter fra Qvam skole i Christiania deltok i den første marsj i Norge, «Smaagutternes Flagtog» 17. mai 1870. Bare 19 år senere, i 1889, fikk jenter delta i prosesjonen.

…Kongefamilien har vinket fra balkongen siden 1906
Siden Grunnlovens første dag, da Norge fikk sin egen konge, har kongefamilien stått på slottsbalkongen hvert år i denne høytiden og hilst på Oslo-skolebarn. De eneste unntakene var 1910-tallet, da kong Edward III døde, og andre verdenskrig.

…Den første talen 17. mai ble holdt av Henrik Wergeland
Dette skjedde i 1833.

… «Ja, Vi Elsker» er ingen ekte nasjonalsang
Offisielt har Norge rett og slett ikke sin egen nasjonalsang, men takket være den hyppige og utbredte fremføringen av «Ja, Vi Elsker» har den blitt de facto nasjonalsangen. Den nye hymnen ble første gang fremført på grunnlovsdagen i 1864 og erstattet «Norges sønner» som ble spilt på disse høytidene siden 1820-årene.

…På grunnlovsdagen var det ikke alltid akseptert å bruke bunaden
Selv om noen av dagens populære nasjonaldrakter og høytidsantrekk ble brukt lenge før det, var det ikke vanlig å bruke dem på nasjonaldagen før på 1940-tallet. Selv da ble ikke denne tradisjonen pålagt umiddelbart.

… Ikke alle forbinder 17. mai med landets grunnlov.
Foreløpig forbinder rundt 70 prosent av befolkningen 17. mai-ferien med Grunnloven. I 2014 var dette tallet bare 50 prosent. Denne forskningen ble utført av Institutt for kirker, religionsforskning og etikk.

…Pølser er veldig populære på 17. mai
For mange er pølser en integrert del av nasjonaldagen. Det er anslått at det selges omtrent 20 millioner pølser i løpet av ferieuken, eller fire pølser for hver innbygger.

Tilpasset fra Norway Today.

Likte du det? Ta deg tid til å støtte Inga Kazakevičiūtė på Patreon!

Ti ting du kanskje ikke visste om Norges 17. mai-ferie

sfgdfg

Nicolia Hansen

Hipstervennlig matfanatiker. Prisvinnende arrangør. Typisk ølfanatiker.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *