For snart en uke siden indikerte rapporter i Norge at ventetiden på donorsæd i Oslo var rundt ett år. Det fryktes at en lignende situasjon kan oppstå i Trondheim dersom det ikke dukker opp flere givere i Norge. Likevel har rapportene fått flere menn til å be om en mulig donasjon.

«Hvert år må vi godkjenne 20 til 25 nye donorer for sæddonasjon. Klarer du det, kan ventetiden bli kortere. Imidlertid ble bare 18 nye donorer godkjent i fjor,» forklarte Peter Fedorcsak, avdelingsleder. av reproduksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus, for en tid tilbake.

Strenge donasjonsregler

Mr. Fedorcsak minner om at reglene for sæddonasjon er strenge: «Hver donor kan bare donere sin sæd til seks familier. Dette betyr at sædbanken stadig trenger nye donorer.»

En av grunnene som kan avskrekke folk fra å donere, er at anonym donasjon siden 2005 ikke lenger er mulig i Norge. Det betyr at et barn som har fylt 15 år har rett til å vite hvem dets biologiske far er og at giveren må samtykke i at barnet tar kontakt.

Derfor bør alle potensielle givere først snakke med leger.

«Beslutningen påvirker ikke bare giveren selv, men også miljøet hans. Men giverne jeg har å forholde meg til forstår vanligvis situasjonen veldig godt og er glade for å gjøre en god jobb,» sier P. Fedorcsak.

En potensiell giver må være minst 18 år gammel, det beste alternativet er mellom 25 og 45 år. Han må også snakke om sin fysiske og psykiske helse og sine pårørende og gjennomføre tester for infeksjonssykdommer, fordi donorer må ha god fysisk og psykisk helse, de og deres pårørende kan ikke lide av alvorlige arvelige sykdommer. Å ha barn er en fordel, men ingen forutsetning. Donorsæden må også være av god kvalitet for å kunne fryses.

Lengre køer

I dag er det to offentlige sædbanker i Norge: ved Oslo universitetssykehus og ved Trondheim St. Olavs Hospital. Landets andre statlige sædbank sto også overfor en mangel på sæddonorer.

Trondheim St. Olav Hospital Sperm Bank, som oppsøkes av kvinner og par fra hele landet, startet sin virksomhet på 2020-tallet og den gang var det ingen klager på manglende givere, men nå har situasjonen endret seg – kun én person til melder seg på. Det fryktes at det ikke er flere donorsæd igjen i banken.

«Vi ligger litt etter andre land, spesielt Danmark. I dag er det fortsatt tabuer knyttet til sæddonasjon i Norge», forklarer Katinka Thors, leder av FEMA-foreningen for støtte til assistert befruktning for alenemødre.

Thors er sikker på at mange norske kvinner henvender seg til private klinikker på grunn av den lange ventelisten ved Oslo universitetssykehus.

Når det gjelder mangel på sæddonorer, er en annen omstendighet også viktig. I 2020 ble bioteknologiloven endret. Disse endringene tillot enslige kvinner å be om sæddonasjon og assistert befruktning.

– Det at det ble en ny gruppe forlenget naturligvis de allerede lange køene enda mer, forklarer K. Thors.

Noen menn vil virkelig hjelpe og kommer langveis fra til Trondheim for å donere, men problemet er at det ikke er nok givere, Trondheims St. Camilla Kleveland, overlege ved Olav sykehus.

Forskjeller mellom offentlige og private klinikker

På offentlige sykehus brukes kun sæd fra norske menn, mens på private klinikker er situasjonen annerledes.

Livio i Oslo er Norges første private sædbank, og tilbyr siden i år assistert befruktning med sæd fra menn fra Norge, Island og Sverige. I motsetning til offentlige sykehus vekker det interesse fra norske menn – en rekke av dem søker om å bli donorer.

Som Einar Duenger Bøhn, filosof og professor ved Universitetet i Agder konstaterer, er nordmenn generelt sett konservative når det gjelder bioetikk.

«I Norge, hvor det er mange tradisjonssinnede, kan noe slikt virke fremmed for mange. Det kan virke unormalt å ha biologiske barn som man ikke vet noe om, det kan virke unødvendig,» reflekterer læreren. Han tror imidlertid den holdningen kan endre seg i nær fremtid.

Kunngjøringen ble fulgt av en strøm av givere

De to norske sykehusene har fått påfyll av donorer etter at meldinger om donormangel dukket opp.

– Vi er naturligvis veldig takknemlige for at folk reagerte slik, sa Fedorcsak ved Oslo universitetssykehus, som mottok rundt 30 henvendelser i uken. Det er mye, med tanke på at de vanligvis får rundt 50-60 i året. Olavs sykehus tok imot enda flere som ønsket å bli givere.

Erfaring viser at 50-70 % av donasjonene er godkjent. kandidater.

Ifølge Mr. Fedorcsak, hver gang mangelen på sæddonorer omtales i media, er det større interesse, uavhengig av om det nevnes i en positiv eller negativ sammenheng.

Riktignok påpeker legen at den nåværende tilstrømningen av givere ennå ikke garanterer en langsiktig løsning.

Utarbeidet i henhold til nrk.no.