«Det meste av atompotensialet er konsentrert i ubåtene og skipene til den nordlige flåten,» heter det i rapporten.

– Taktiske atomvåpen er en spesielt betydelig trussel, sier Norges etterretningstjeneste.

I følge en norsk etterretningsrapport, under den kalde krigen (Sovjetunionens æra), seilte skip fra den russiske nordflåten rutinemessig bevæpnet med atomvåpen, men slik var det ikke lenge.

Russland har ubåter, anti-satellittvåpen og cyberkapasiteter generelt som kan true Norge og NATO, men taktiske atomvåpen kan utgjøre en usedvanlig stor trussel i visse operasjonsscenarier der NATO-land kan befinne seg, heter det i rapporten.

Norsk etterretning har understreket at muligheten for at en lokal krig kan eskalere til en større militær konflikt som involverer USA, NATO og Norge, ikke bør utelukkes.

Ifølge norsk etterretningstjeneste skal Russland vedlikeholde, modernisere og utvide sitt atomarsenal, men endringer i russisk atomdoktrine bør ikke forventes i årene som kommer.

«Krigen har blitt en katastrofe for Russland»

Norsk etterretning spår at Russland vil bli «enda mer autoritært og militarisert» i årene som kommer, og sier krigen i Ukraina har blitt en «katastrofe» for Russland.

– Det er ingen vei tilbake, sa Lars Nordrum, nestkommanderende i den norske etterretningstjenesten, under presentasjonen av den årlige risikovurderingen av Norge, et NATO-medlem som deler grense med Russland.

«Den russiske staten vil bli enda mer autoritær og militarisert», sa han og refererte til måten propaganda brukes for å manipulere opinionen og Moskvas tettere bånd til andre autoritære regimer.

– Russlands interesser vil ikke være forenlig med Vestens interesser, sa L. Nordrum.

Den årlige risikovurderingen, den første siden den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, konkluderte som tidligere med at Russland og Kina er de viktigste truslene mot Norges sikkerhet og interesser.

Krigen har blitt en «katastrofe for Russland», sa L. Nordrum, som nevnte virkningen av vestlige handelssanksjoner, Moskvas internasjonale isolasjon og «mer enn 100 000 russiske soldater drept eller skadet» i Ukraina.

Krigen, sa han, økte Norges geopolitiske betydning, blant annet fordi Norge ble den viktigste gassleverandøren til det europeiske kontinentet.

– Europeiske land vil være avhengig av Norges tilgang på energiressurser i mange år fremover, sa Nordrum.

Den norske etterretningstjenesten (PST), som også har bidratt i vurderingen, mener at «Russland vil forsøke å samle etterretning om de fleste aspekter av Norges olje-, gass- og energisektor» etter at «russiske ambisjoner om å presse europeisk energisikkerhet» dukket opp i fjor «».

Men direkte russisk sabotasje av Norges energiinfrastruktur i 2023 er «usannsynlig», sier Beate Gangas, leder for PST.

«Sabotasjehandlinger kan bli et mer relevant scenario hvis Russlands ønske om å eskalere konflikten med NATO og Vesten øker», heter det i rapporten.

Etter den påståtte sabotasjen av gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 i Østersjøen i fjor, har Norge skjerpet sikkerheten rundt strategiske installasjoner, inkludert energiinstallasjoner.