Sitter du, sitter du i Norge. En slik tanke oppstod på mandag under mitt besøk i Ullersmo fengsel, nær Oslo, Norges hovedstad, som minnet meg mer om et strengt regime-sanatorium enn et fengsel. Men for litauerne som ble møtt her, er Pravieniškis brød surere: de skynder seg til Litauen og forbanner nordmennene.

Jan Arve Sunde, leder for fengselsavdelingen på Ullersm, sier det i dag er 107 innsatte som soner eller venter på rettssak. De fleste blir arrestert her for distribusjon av narkotika og ulike voldsforbrytelser. Det er opptil 46 nasjonaliteter i fengselet. Litauerne, som for tiden er rundt 15, er godt kjent i fengselet: en mobiltelefon ble nylig funnet i cellen til en litauer. De fleste landsmenn er her for å distribuere narkotika.

I Norge er straffen svært streng: Trusselen om fengsel kan gå opp til 21 år, i gjennomsnitt sitter narkotikasmuglere fengslet i 12 år.

Da Norge ikke lenger var i stand til å huse alle de kriminelle, inngikk Norge for noen år siden en avtale med Litauen om overføring av litauere til fengsler i opprinnelseslandet. Imidlertid er ikke alle enige i fengsel i Litauen – de har rett til å nekte. — De fleste vil ikke hjem, sier JA Sunde.

Noen litauere sitter i fengsel i Nederland. I tre år har Norge, fast i egne fengsler, leid fengsler til dette landet og sendt kriminelle dit.

Det koster Norge 249 euro å holde en fange om dagen. Utlendinger utgjør 33 til 34 prosent av norske fengsler. fanger, i noen fengsler når denne frekvensen 60 til 65 prosent. I fjor ble mer enn 60 fanger overført til Litauen.

Han leser Dr. H. og svømmer i bassenget

Hvordan bor fanger i Norge?

Fanger får en dagpenger på 62 kroner, eller rundt 6 euro. Noen bruker disse pengene til å kjøpe mat i fengselsbutikken, andre kjøper sigaretter eller sparer penger og sender de sparte pengene til familiene sine. De som ønsker det kan jobbe i fengsel, lage møbler eller andre produkter. Dette arbeidet honoreres.

Innsatte kan ringe familiene sine, og 4 ganger i året kan de kommunisere med sine pårørende via Skype.

Det er to leger, en tannlege og en psykolog som jobber for fanger. Alle disse tjenestene er gratis for fanger. To prester tjener de troende og en imam kommer hit en gang i uken. Dessuten er dette fengselet, som ligger ca. 30 km fra Oslo, ikke det nyeste og langt fra det beste i Norge.

Vi besøker fengselsbiblioteket. Her er de mest populære detektivbøkene. «Den beste jobben i fengselet», smiler innsatte Tommy, som jobber som bibliotekar flere dager i uken. Han tjener tillegg for å jobbe på kvelden.

«Finnes det noen litauiske bøker?» spurte jeg. Bibliotekaren tok meg umiddelbart med til den litauiske litteraturhyllen. De inkluderer flere bøker om forbryteren Henrikas Daktaras, bøkene «Dødskoden», «Russisk mafia» og, for å unngå for mange kriminelle, poesien til Henrikas Radauskas. For de som er interessert i økonomi, Anatomy of a Crisis av Stasios Jakeliūnas, for de som elsker historie, History of Lithuania av Arūnas Gumuliauskas og mange andre.

Biblioteket tilbyr også CDer og DVDer, med rom for å lytte til musikk og se filmer.

Jeg kan se bassenget gjennom bibliotekvinduet. Det viser seg at den også tilhører fangene, men den er ikke oppvarmet og brukes i den varme årstiden.

På grunn av de hyggelige tjenestene som ble levert, måtte badstuen stenges

Pårørende kan besøke fanger en gang i uken. Spesielle møterom er utstyrt for dette formålet og fangenes barn finner leker der.

Innsatte kan også bruke private rom etter å ha møtt partneren sin. De har en skinnsofa, vask, håndklær, og lukker du gardinen på glassdøren får du fullstendig privatliv. Vi spøkte med at sofaen er trang, men man kan i det minste kose seg på den. Det viser seg at fengselsadministrasjonen tillater enda mer: De stiller med kondomer til oppbevaring i skapet under vasken.

Hovedregelen er å rydde opp etter seg.

«Så du har kanskje badstue?» spurte jeg avdelingslederen lattermildt. Jeg tok ikke feil. Det er sant at det allerede er stengt. JA Sunde er åpen – badstuen er ikke lenger tillatt å brukes etter at vietnameserne, tvangsmessig eller på eget initiativ, begynte å gi «tilleggstjenester» – massasje.

For fangenes bekvemmelighet er det en idrettshall hvor du kan spille basketball og volleyball. Ved siden av ligger et rom med moderne treningsutstyr, vanlig i gode idrettslag i vårt land, samt et vektrom.

Litaueren tilbrakte 6 timer med sin kone

De som ønsker å studere eksternt ved universitetet. Dette er også hva en litauer gjorde som valgte et litauisk universitet for sine studier.

De som ønsker det kan gå på fengselsskolen, som tilbyr engelsk- og norskundervisning. «I fengsel kan du starte et nytt liv», overbeviser JA Sunde.

Det var der jeg møtte den første litaueren i fengselet, Povilas (navnet hans ble endret på forespørsel). Povilas, som ble fritatt fra norskkurset, fortalte journalister at han hadde sittet i fengsel i 4 måneder i påvente av rettssak. En mann pågrepet for narkotikasmugling risikerer 21 års fengsel.

En mann som ikke har sett sin unge datter på et år har klaget over at han ikke en gang kan snakke med henne på Skype: det er ikke tillatt fordi han ikke er dømt ennå. Povilas er redd hans tre og et halvt år gamle datter skal glemme ham.

Litaueren klaget over at han ikke fant et felles språk med de andre fangene. Han hevdet også å ha møtt få litauere i fengsel. I likhet med de andre fangene bor Povilas i isolasjon, men det er ingen toaletter – selv om natten må du spørre vakten om tillatelse.

Imidlertid smilte lykken for ikke så lenge siden til Povilas: kona besøkte ham i fengselet. Det nøt ektefellene i 6-tiden. flytte inn i et privat rom.

Ifølge ham var Oslo fengsel, hvorfra han ble overført til Ullersmo, bedre. Jeg vil i et litauisk fengsel, det ville vært mye bedre for meg der, sa Povilas, som savner sine litauiske venner i det norske fengselet. Forvaringsforholdene er ifølge ham gode, men her føler han seg som på et sykehus.

En Kaunian klager: «Et rot, et rot, et rot»

Vi møtte Rima på kjøkkenet. På spørsmål fra litauiske journalister om forholdene for internering, svarte han med følelser: «Uorden, uorden, uorden». 35-åringen, som bærer det obligatoriske røde sportstøyet for innsatte, sa at han ikke jobbet i fengselet.

– Jeg skal ikke jobbe for nordmennene, jeg kommer ikke over det, sa Rimas fra Kaunas, som fikk smake på Pravieniškis brød i ett år. Rimas glemte ikke å legge til at nordmenn har en annen mentalitet, tenker annerledes enn litauere og ikke er fremmede for innavl. Rim lærte det i fengselet.

En maler av yrke har innrømmet å ha blitt fengslet etter å ha brutt utlendingsloven ved å returnere til Norge etter å ha blitt utvist på livstid. For dette ble han dømt til ett års fengsel.

«Fengselssystemet er råttent, de er rasistiske alle sammen, la oss dra til Litauen», sa mannen fra Kaunas, som bare satt en måned i fengsel. Ifølge Rim diskriminerer nordmenn i fengsel utlendinger og er rasister, men han var selv sint på «svarte» som ville spise med den ene og den andre hånden.

«Du må tisse blod for å gå til legen,» klaget intervjueren.

Og finnes det kjærlighetshistorier i fengselet? Rim la ikke skjul på at han hadde hørt om vaktenes forhold til fanger. Den irakiske domfelte sa senere det samme til DELFI, men vakten som angivelig bukket under for fangenes sjarm har allerede fått sparken.

Klager over ikke å kunne lære og bruke Skype

Rims skjebne rammet litauiske Giedrias – etter utvisningen prøvde han igjen lykken i Norge. Giedrius ble utvist fra Norge for tyveri. I likhet med Rim forklarte han forresten at han ikke hadde kjennskap til utvisningen resten av livet. Representanten for fengselet forsikret da at en slik situasjon var umulig: deporterte mottar spesielle dokumenter.

Giedrius foreslo å ikke tro på historiene til fengselstjenestemenn – de sier at ikke alle som vil kan studere, og det er heller ikke lov å bruke Skype. «De tror det er bedre her enn i friheten, men det er ikke sant,» sa Giedrius.

Andre utenlandske internerte ved DELFI har klaget på at ikke alle får bruke de private rommene.

DELFI-journalistens tur til Norge ble finansiert av den norske ambassaden i Litauen, dette påvirker ikke innholdet i artikkelen