Kvinnen hørte ikke diagnosen på fire år: hun brukte 1000 euro i måneden på legebesøk

Selv om Litauen bevilger mer og mer midler til helsevesenet hvert år, er ikke situasjonen oppmuntrende overalt. Innbyggerne i nabolagene finner ikke lenger spesialister på sykehusene, og innbyggerne i storbyene er tvunget til å stå i kø i flere måneder. Hva er årsakene?

Visehelseminister Aurimas Pečkauskas, tidligere helseminister Aurelijus Veryga og Vaida Venskutonytė delte sine syn på saken – en kvinne hvis sykdom tok fire år å diagnostisere.

Etter endt utdanning ønsker de fleste unge leger å jobbe i storbyer, men det er her køene til legene er lengst. Hvis du må vente en uke etter operasjonen for et komplekst brudd, kan det hende du må vente seks måneder for å se en kardiolog.

Dette ble også bekreftet av V. Venskutonytė, som delte sin historie. Etter bare fire år med testing ble kvinnen endelig diagnostisert med borreliose.

Til slutt i år ble det så ille at jeg ikke klarte å gå, jeg var konstant svimmel – jeg begynte å mistenke multippel sklerose.

«Fordi jeg ikke la merke til flåtten med det første, var det ingen som visste hvorfor helsen min ble dårligere. Jeg var en ung gutt så alle trodde jeg bare var overarbeidet, jeg trengte hvile, vitaminer og det ville gå over. Men ettersom helsen min begynte å ta seg av. forverres, jeg begynte å ta mer alvorlige tester, for å sjekke for immunsykdommer. Og til slutt, i år, gikk alt så dårlig at jeg ikke kunne gå. , jeg var konstant svimmel – jeg begynte å mistenke multippel sklerose. Alt gikk sånn inntil jeg ved et uhell endte opp hos en infeksjonsspesialist. Hun sa at hun mistenkte at jeg hadde borreliose på grunn av symptomene mine. Forskning viste det. På grunn av linjene kunne jeg ikke gå tilbake til henne og tilstanden min ble verre for hver dag Så ble jeg sendt til en annen infeksjonsspesialist, og hun var dessverre redd for å ta ansvar og ga meg ikke behandling. Derfor sendte de meg til slutt tilbake til fastlegen min, for å ta avgjørelsen, sa kvinnen.

Ifølge V. Venskutonytė tok diagnosen til og med fire år, fordi legene sendte henne for å utføre stadig mer komplekse tester, og noen ganger måtte hun vente flere måneder på spesialister. «Jeg hadde ingen hjelp på nesten to år – ingen primærdiagnose, ingen smertestillende, selv om leddene mine allerede var vondt,» sa hun.

Dermed tok kvinnen beslutningen om å begynne å konsultere private leger. Det var imidlertid også køer her og hvor mye penger som brukes på dette er svimlende. På grunn av de nødvendige testene brukte Vaida rundt tusen euro i måneden på private besøk til legen denne vinteren alene.

Som påpekt av visehelseminister A. Pečkauskas, må innbyggerne ofte stå i kø, ettersom folk fra små byer strømmer til store byer.

Foto TV3

«Køer er et komplekst fenomen, men vi kan se at i store byer er det egentlig litt vanskeligere å få tilgang til enkelte spesialister enn i små tettsteder eller byer. Det er nok en dominerende holdning i samfunnet at hvis jeg kommer til et stort sykehus kvaliteten på helsevesenet mitt vil bli mye bedre, og det er basert på 2-3 måneders køer. Mens i mellomtiden i andre medisinske institusjoner, også større, kunne vi sikkert finne disse spesialistene som ville akseptert mye raskere», forsikret han i kringkaste.

A. Anužis spurte også A. Pečkauska om lovene – bør ikke en person kunne oppsøke fastlege innen en uke og spesialist innen en måned?

«Loven inneholder målene som skal etterstrebes. Dette var hovedmålet til lovgiverne og det etterstrebes. Naturligvis har noen spesialister lengre køer. Hva gjør vi? I år har vi tilbudt en eksklusiv tilleggsbetaling for tjenester til spesialister. med de største køene. Dette betyr at vi bruker økonomiske midler for å oppmuntre medisinske institusjoner til å yte så mye som mulig av disse tjenestene, som vi mener er mest utilstrekkelige,» sa A. Peckauskas.

I mellomtiden, hvis folk venter i store køer i store byer, står innbyggerne i nabolagene overfor et annet problem – det er mangel på spesialister.

«Vi er fortsatt ikke i stand til å utdanne det nødvendige antallet sykepleiere og lette arbeidsmengden for leger. La oss huske på at Litauen foreløpig er i en veldig god situasjon, fordi medisinstudiene fortsatt er populære – de er valgt av vel- utdannede mennesker. Dette er ikke lenger tilfelle over hele verden. En stor del av de vesteuropeiske landene står overfor problemet at folk ikke lenger velger dette yrket, fordi det er veldig vanskelig og det tar mange år å studere det. forførelsesmekanismer begynner – fra en spesialist til en annen. Og derfor drar ikke bare litauere til utlandet – svensker drar til Norge, tyskere – i USA. Og de fleste av dem velger å gjøre det for penger. Derfor, for å bli konkurransedyktig, Litauen trenger å øke lønningene», delte A. Veryga sin avgjørelse.

Så hvordan løser du egentlig problemet? Svarene er allerede i kveld på programmet «Karštai su tv3.lt» – mandager, kl. på TV3.


Nicolia Hansen

Hipstervennlig matfanatiker. Prisvinnende arrangør. Typisk ølfanatiker.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *