Selv om Inga Haakonen har bodd i Norge i 18 år, har hun aldri likt landets kjøkken. Litauiske jenter liker heller ikke skandinaviske fete kjøttretter. I stedet har Inga allerede lært mange nordmenn hvordan de skal lage litauiske retter – for dem er det litauiske kjøkken en virkelig oppdagelse. Og kanskje mest av alt elsker de Chičinska-steiken, som er ekstremt kjent i Panevėžys-regionen.
Litauisk og italiensk mat er foretrukket
For 18 år siden dro Inga til Norge for å reise og feriere. Og der fikk han uventet et jobbtilbud og ble. — Jeg hadde en godt betalt jobb i Litauen, men jeg likte ikke å jobbe på restaurant som matteknolog, sier den 41 år gamle litaueren. Etter å ha begynt å jobbe på hotell i et fremmed land, lager kvinnen i dag mat og forteller at hun liker denne aktiviteten veldig godt: «Det er mitt fag, jeg kunne jobbet på kjøkkenet fra morgen til kveld.
I Norge giftet Inga seg og fikk to døtre, men etter en tid brøt familien opp.
Selv om hun har bodd lenge i Skandinavia, har litaueren aldri kunnet like dette kjøkkenet. Kjøttrettene som hersker der er ikke velsmakende for den litauiske smaken, råtten fisk frister ikke, og lokalbefolkningen liker ikke grønnsaker særlig godt.
Derfor lukter huset til Inga av litauisk og italiensk kjøkken. Inga foretrekker lettere mat: fjærfe, pasta, grønnsaker, hun liker å lage mat på grillen mye.
Litauere og nordmenn liker det
Minst en gang i måneden tilbereder kona en litauisk Chičinska-biff – den nytes av både familiemedlemmer og venner. «Selvfølgelig vet folket på Panevėžys alle om denne biffen. Og siden vennene mine ikke er fra området, ble de imponert da jeg serverte dem disse biffene for første gang. Og de ble veldig overrasket over å høre at det er signaturbiffen av Panevėžys-regionen. Det var rart for meg at noen ikke kunne kjenne en rett jeg har spist siden jeg var barn,» ler intervjueren.
Ingas døtre, som er kresne, gleder seg alltid til denne retten.
Nordmenn er heller ikke likegyldige til Chičinsko-steak – alle som fikk sjansen til å smake på Ingas produkter etterlot et veldig godt inntrykk. Inga lærte mange skandinaver hvordan de skulle lage det.
– Nordmenn kan unne seg Chičinsko-steker, kibiner, chebureks, men ikke revet potetretter, forteller Inga.
Inga serverer en salat med Chičinska-biff og prøver å tilberede den annerledes hver gang – for å gjøre den mer variert. «Noen ganger lager jeg mindre griller – det er veldig praktisk for å forberede en fest og vente på gjester. Biffene er smakfulle og kalde, men før servering anbefaler jeg å sette dem i en ovn oppvarmet til 50 grader i femten minutter – slik at Chichinsko bakevarer er ikke så fettete, og de er mer behagelige å holde i hendene,» råder han. .
Chichinsk biff – med historie
Ifølge Inga forteller en gammel legende historien om opprinnelsen til Chičinsk-steker. «Det sies at i regionen Panevėžys, i Upyte, bodde det en grunneier Čičinskas, som behandlet folk veldig grusomt og nådeløst. Gudene straffet ham for dette, og han brant under jorden med hele eiendommen sin. Haugen, hvorpå, ifølge legenden bodde en grunneier kalt Chichinsk, fortsatt besøkt av folk. Det antas at Chičinsk-steker begynte å bli laget i disse regionene, sier Inga.
Kvinnen husker at selv da hun bodde i Panevėžys var Chičinska biff en velkjent rett som kunne nytes på kafeer og kantiner i byen m.m.
Derfor er det ikke overraskende at lokale innbyggere også vet hvordan man lager en så kjent biff.
«Det er sant, hver husmor har sin egen oppskrift, jeg lager alltid etter min mors oppskrift. Jeg bruker alltid 50% kvernet svinekjøtt og 50% kvernet biff til fyllet. løk, bare salt og pepper. Til deigen bruker jeg halvkokt , skrelt og potetmos, resten er mel, jeg visker et egg Jeg tilsetter nok mel slik at deigen ikke fester seg til hendene under elting og at deigen ikke blir for hard, for mel skal brukes igjen ved kjevling.
Så tilbereder jeg slike «pølser» av kjøttdeig.
Etter å ha kjevlet ut deigen skjærer jeg den i strimler, legger kjøttdeigen «pølsen» på remsen og ruller den stramt. Jeg klyper endene slik at strimlene ikke «rømmer» under kokingen.
Kok i oppvarmet olje til den får en fin brun farge – ca 5 minutter. Jeg serverer den med min favorittsalat, hvitløkssaus. I følge originaloppskriften serveres Chičinska-steiken med ris, syltet løk og en salat med gulrøtter og hvitløk.
«Pavlova» er den deiligste desserten
Inga spiser svært sjelden desserter og i disse tilfellene velger hun «Pavlova» – en morellkake dekket med mye frukt. «Jeg liker ikke tunge desserter, men jeg liker å lage både honningkake og Napoleon – bare for å være sikker på at det er noen som spiser», smiler intervjueren.
Inga deler oppskriften på sin favorittdessert «Pavlova» – med hjemmelaget vaniljekrem og favorittbærene hennes. Bare i stedet for vanlig sukker anbefaler han å bruke rørsukker – i dette tilfellet dannes det ikke fuktighetsdråper på morelagen.
Jeg brukte:
4 eggehviter,
en klype salt
200 g sukker (gjerne rør)
1 år sh. maisstivelse og
1. århundre en teskje eddik (jeg bruker hvitvin).
Det er veldig, veldig viktig å piske eggehvitene i en veldig tørr beholder slik at det ikke blir vann eller fettrester, det anbefales å velge et glass. Skille eggehvitene fra plommene, gjerne en om gangen i en egen beholder, så plommen ikke faller i – dette beskytter de andre hvitene.
Proteiner blir slått, sukker tilsettes ikke umiddelbart, men gradvis, slår. Etter å ha tilsatt alt sukkeret, pisk på full kapasitet til du får en skummende marengs.
Deretter tilsettes siktet stivelse og eddik helles. Bland alt godt, forsiktig. Forvarm ovnen til 160°.
Legg morengodeigen pent på en bakepapirkledd stekeplate og sett den i ovnen. Etter å ha tilsatt torsken, senk varmen til 110° og stek i ca 1t30. Det er viktig at det ikke begynner å bli brunt – du kan redusere varmen hvis du ser morklene bli brune.
Jeg lar den kokte moringaen stå i ovnen til den er avkjølt.
Jeg lager vaniljekrem med de resterende eggeplommene. Jeg legger 300 ml melk, 2000 ml fløte, sukker etter smak (ca. 4 ss), frøene skrapet fra en vaniljestang i en kjele og kok opp på middels varme under omrøring.
I en annen beholder pisket jeg 4 eggeplommer med 40 g maisstivelse. Og jeg heller den kokte melken i eggevispen – det er nødvendig å piske uten å stoppe for ikke å få eggerøre.
Så heller jeg alt i pannen og varmer opp igjen til kremen tykner – du må røre kontinuerlig.
Etter å ha tatt den av varmen pisker jeg fløten igjen slik at den tørker. Jeg heller den i en annen beholder, dekker den med matfilm slik at filmen når kremen (slik at det ikke dannes en film med melk) og avkjøler den. Kremen er klar, det gjenstår å dekorere Pavlovaen med den og favorittbærene og -fruktene dine.
Hipstervennlig matfanatiker. Prisvinnende arrangør. Typisk ølfanatiker.