det er mye enklere å gjøre enn det ser ut til

Jurga Medžionienė, forfatteren av bloggen «Skanios istorijos», er kjent for alle Facebook-besøkende som kun er interessert i deilig mat og tips om hvordan den kan tilberedes. Kvinnen, som har bodd i Norge i 14 år, skiller ikke mellom kjøkkenene i noe land – norske og litauiske retter er deilige. Ifølge Jurga er det viktigste at matlaging ikke blir en kjedelig prosess – det er derfor hun velger gode, smakfulle, men relativt enkle retter, oppskriftene hun deler med alle.

Jeg savner litauiske retter

For mer enn 14 år siden dro Jurga Medžionienė til Norge for å besøke venner og se seg rundt – den globale krisen lovet ikke gode jobbutsikter i Litauen. Lykken smilte, og kvinnen fant raskt jobb. Inntil han lærte seg norsk jobbet han i servicesektoren, deretter prøvde han seg på ulike felt – i kommunen (kommunen), i møbelindustrien, i byggefirmaer og lærte barn litauisk på skolen.

Litaueren bor i et vakkert fjellområde i Sør-Norge, og sammenligner det lokale klimaet med det i Litauen – tilsvarende, bare, sier hun, tre uker senere enn i hjemlandet.

Jurga gjorde en sammenligning med Litauen av en grunn: i kjøkkenet til henne og hennes elskede norske ektemann Ingė er det også innflytelse fra begge land.

«Selvfølgelig råder det norske kjøkkenet i huset vårt, men jeg lager også litauiske retter, fordi jeg savner dem mye – zeppeliner, dumplings og andre. Det jeg ikke får kjøpt i en butikk, gjør jeg alltid hjemme: jeg fermenterer ostemasse , presseost, jeg har også laget en boks, ”overrasker Jurga med sin betydelige ambisjon.

Siden landet er rikt på fersk fisk, er det ingen mangel på den på bordet til paret som spiser den minst en gang i uken. Han liker også kjøttretter – Jurga roser spesielt kvaliteten på råvaren, fordi det er forbudt å fôre dyr med antibiotika i Norge, og frittgående sauer beiter ikke bare på eng, men også i fjellet. Derfor, forsikrer han, er dyrekjøtt av høy kvalitet, smakfullt og relativt billig i sesongen.

«Jeg elsker norsk mat. I sannhet er det ikke mye forskjellig fra litauisk mat – tross alt er klimasonen den samme, grønnsaker vokser på samme måte, nordmenn, som litauere, dyrker kål, gulrøtter, løk og kålrot lenge tid. Når det gjelder kjøttretter, elsker nordmenn, som litauere, kjøttboller, stekt langbacon, så det er veldig enkelt for mannen min og jeg å finne felles trekk mellom det litauiske og norske kjøkken, smiler Jurga.

Blant litauiske retter liker Jurgas mann borsjtsj, hvitløksbrød, dovendyr – sjokoladekaker er forgudet av alle nordmenn. Inge nekter imidlertid å spise pålegg, hun liker ikke spesielt revne potetretter – på grunn av konsistensen. Nordmennene har forresten en rett som ligner på zeppelinere, men mannen til Jurga liker det ikke.

Hemmeligheten ligger i de grunnleggende prinsippene for matlaging

Jurga, som aktivt fyller bloggen «Skanios istorijos» – opptil flere oppskrifter om dagen – vet hvordan man lager forskjellige retter, men hun legger ikke skjul på det: hun hest – matlaging.

«Jeg velger retter som er gode, men rett og slett tilberedte. Som mannen min sier: når du lærer de grunnleggende prinsippene for matlaging, kan du eksperimentere. Og jeg eksperimenterer dristig,» forklarer intervjueren. Jurgas mann er forresten en tidligere profesjonell kokk som har jobbet på restauranter i Oslo i mange år og har betydelig erfaring fra matbransjen.

På spørsmål om kulinariske prinsipper som vil forenkle matlagingen, deler Jurga: «Du må vite hvilke deler av kjøttet som brukes til hva og hvordan de tilberedes. La oss si at et stykke biff er til steking, det trenger ikke å være det. stekes kokes eller putres, de andre delene skal småkoke Kjøttet blir alltid saftigere om vi først steker det på høy varme – på denne måten holdes saften inne, så småkoker vi det sakte og lenge Det er også godt å vite hvilke urter som passer til hva: for eksempel mynte passer veldig bra til lam, einebær og varmere, sterkere krydder med vilt, og fisk og fjærkre trenger Det er velkjent at rødvin passer godt til mørkt kjøtt, hvitvin går godt med lys og fisk osv.»

Jurga lærte mange matlagingsprinsipper av ektemannen Inge. Paret, som liker å jobbe på kjøkkenet hjemme, er delt inn i soner – la oss si at Inge alltid lager fiskeretter. Mannen som vokste opp i Nord-Norge, spesielt rik på fersk fisk, kan mer enn én interessant og deilig oppskrift på tilberedning – han klarer alltid å gledelig overraske Jurgas og hans gjester.

«Inge tilbereder for eksempel kokt fisk fantastisk – noe som har festet meg siden barndommen. Inge koker fisken i bare noen minutter, og hun bruker lite krydder – bare salt og sitronpepper – og det er spesielt velsmakende. Og så er det «leker» allerede med ulike fyllinger», forklarer Jurga.

En mer interessant rett kan bli født på hvert kjøkken

Som en følger av bloggen «Deilige historier» bemerket, kan Jurgas kjøkken sammenlignes med et laboratorium – det ser ut til at forfatteren aldri blir lei av å lete etter nye smaker og oppskrifter.

«Egentlig liker jeg alltid å lage en ny rett. Vi bor i nærheten av en skog, hvor jeg plukker bær, sopp, konserverer disse godbitene, så jeg har alle slags «forberedelser» og opplevelser. Inge og jeg liker å spise godt, vi som fine dining, men samtidig er de ganske enkle retter som kan tilberedes på ethvert kjøkken, for å tilberede en mer interessant rett trenger du ikke nødvendigvis en spesiell forberedelse eller fancy verktøy», oppfordrer bloggeren andre til å prøve nye oppskrifter.

Et slikt eksempel er mozzarella. En gang, mens han surfet på Internett, trakk mannen til Jurga oppmerksomhet til en oppskrift på hjemmelaget mozzarella. «Jeg ble interessert, leste flere oppskrifter, så en video laget av en italiensk kokk, samt en nordmann, der oppskriften presenteres steg for steg, og prøvde den. Resultatet ble utmerket!» – sa Jurga.

Det er bare etterforskeren som legger merke til at fremstilling av mozzarella krever enzymer – i Norge er de tilgjengelige på apotek, eller nedlastbare «grønnsaksløpetabletter». Bloggfølgere kalte den litauiske ekvivalenten til koagulasjonsenzymer – et stoff som fremmer koagulasjon.

Selv om beskrivelsen av produksjonen av mozzarella er lang, forsikrer Jurga at det er en relativt enkel oppskrift, det er bare viktig å nøye følge trinnene som er angitt der.

Hjemmelaget mozzarella holder seg i opptil en uke i kjøleskapet. Og kjernemelken som produseres når man lager ost, kan brukes til å lage fransk ost Crepeen Crepes.

Jurga deler også den hjemmelagde mozzarellaoppskriften med Delfi Maistas-lesere.

Hjemmelaget mozzarella

Du vil trenge:

4 liter fet melk
1t30 sitronsyre
1. århundre ss salt uten jodisering (neste gang legger jeg til 2 ss)
2 ml enzymer (eller koaguleringsmiddel)

Nødvendig verktøy:

2 gryter, kapasitet ca 5 l
Termometer
Et par tykkere ubrukte gummihansker
2 større boller
1 hullsleiv, flat
1 sil
Visp for blanding
Sprøyte 2ml – for måling av enzymer/koagulanter (bildet viser 2 ml mengde i 1. hetteglass)

Tips: forberede midlene på forhånd.

Slik gjør du:

* Løs opp sitronsyren i en liten kopp med 5 ss kaldt vann.
* Bland enzymene i en annen liten kopp med 5 ss kaldt vann.
* Hell 4 liter melk i en kjele og varm forsiktig opp. Termometeret skal alltid være i pannen. Rør kontinuerlig. Start oppvarmingen over lav varme. Temperaturen er veldig viktig!
* Når melketemperaturen når 12 grader, tilsett sitronsyre og bland godt.
*Fortsett å varme opp og fortsett å røre. Melken vil begynne å krølle litt etter litt.
* Når temperaturen når 33 grader, hell i enzymene og bland godt i 30 sekunder.
* Slutt å røre, melkemassen begynner å bli fast. Pass på temperaturen. Kanskje heve/flytte termometeret litt for å få en nøyaktig avlesning, men ikke vrikke på det.
* Når temperaturen når 40 grader, fjern kjelen fra varmen og dekk til. La det stå slik i 10 minutter.
* Etter 10 minutter. du kan stikke en kniv inn i blandingen og du vil se at det er omtrent 1/3 kopp myse i bunnen. Massen er ferdig.
* Bruk en verktøykniv til å skjære linjer gjennom massen. På langs og deretter i bredden for å lage diamanter på omtrent 1,5 cm × 1,5 cm.
* Heng dørslaget over den tomme bollen. Ha ostemassen i den ved hjelp av en flat sleiv.
* Når du tilsetter ostemassen, tilsett salt mellom lagene. Avslutt med et lag ost.
* La ostemassen renne av. Avkjøl mysen, tilsett mozzarellakuler.
* Varm vann i den andre kjelen: 3 – 3,5 l. opp til en temperatur på 70 grader.
* Trykk litt på ostemassen som er i silen slik at mesteparten av mysen fjernes.
* Fyll den andre bollen med kaldt vann. Utsette.
* Ha ostemassen i en kjele med varmt vann. Bruk gummihansker her. Hvis osten faller, ikke få panikk, det blir snart bra.
* Etter 2 – 3 min. fjern ostemassen fra vannet med hendene. Fjern resten av massen med en flat hullsleiv.
*Trykk og elt osten med hendene til den er myk og glatt.
* Legg massen tilbake i varmt vann og gjenta denne prosedyren 2-4 ganger. Etter å ha presset osten kan du strekke den og trykke den på nytt.
* Når osten har ønsket konsistens, strekk den til en tynnere streng og form kuler i ønsket størrelse. Legg dem i en bolle med kaldt vann.
* Når osten er avkjølt, legg den i mysen eller pakk hver inn i matfilm.
*Oppbevares i kjøleskapet i opptil en uke.

«Jeg fikk 406g mozzarella i 4 liter melk. Så glad jeg prøvde det! Kommer garantert til å gjøre det igjen!» – Litaueren fra Norge er ikke i tvil.

Nicolia Hansen

Hipstervennlig matfanatiker. Prisvinnende arrangør. Typisk ølfanatiker.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *