Antallet personer som gir avkall på litauisk statsborgerskap øker

Ifølge data fra Statistisk institutt emigrerte 5000 personer til Norge bare i fjor. av Litauens fastboende har 978 returnert. På grunn av gjeldende lover må litauere som trenger norsk statsborgerskap si fra seg litauisk statsborgerskap. Ifølge Jonas Paslauskas, Litauens ambassadør i Norge, velger borgere som emigrerte andre veier, men ifølge ambassaden var det i fjor dobbelt så mange meldinger om å få norsk statsborgerskap enn i 2016.

«Ikke nødvendigvis mange år i utlandet fører ikke nødvendigvis til tap av litauisk statsborgerskap. Det er forskjellige erfaringer. Litauiske statsborgere søker ambassaden for å endre sitt litauiske pass. Selv om de bor lenge i Norge velger de ikke statsborgerskapet av dette landet. Vi ser imidlertid også trist statistikk. Bare i 2016 mottok ambassaden 112 meldinger om at litauere som bor her fikk norsk statsborgerskap. I fjor var det dobbelt så mange – 246, i årets fire første måneder – 23», forklarer J. Paslauskas.

Ifølge de siste dataene fra Statens statistikkinstitutt utgjør innvandrere 14 % av befolkningen. hele den norske befolkningen (746 700 innvandrere og 170 000 født i Norge, i innvandrerfamilier).

Den litauiske innvandrergruppen er den nest største. Først og fremst polakkene, nesten 100 000 av dem bor i Norge.

Da behovet meldte seg, la den norske regjeringen ideen om å legalisere dobbelt statsborgerskap sent i fjor, men litauiske ambassadetjenestemenn forklarte hvorfor endringer ikke burde gjøres, forventet før minst 2019.

«Foreløpig ligger prosjektet for legalisering av dobbelt statsborgerskap i regjeringen og er koordinert med offentligheten. Ulike organisasjoner og offentlige institusjoner kan komme med forslag og merknader til utkastet utarbeidet av regjeringen. Deretter skal utkastet oversendes Stortinget. Dersom Stortinget endrer loven foreslått av regjeringen, vil dobbelt statsborgerskap bli tillatt for alle som ønsker å bli norsk statsborger. Migrasjonsdirektoratet sier at de nye reglene om dobbelt statsborgerskap uansett ikke vedtas før i 2019.»

Det er selvsagt ikke nok å ville få norsk statsborgerskap, det er visse forhold som avhenger av søkernes alder, ankomsttid til landet, sivilstand og opphold i Norge. Prosedyren for å få statsborgerskap tar lengre tid for domfelte og bøtelagte, og det er lettere for barn å få det dersom en av foreldrene har norsk statsborgerskap.

«For eksempel må en søker være fast bosatt i Norge siden fylte 18 år, ha bodd i Norge i syv år de siste ti årene, og ha bodd fast i landet de siste tre årene. Dersom søkeren er født. i Norge eller kommet hit før fylte 18 år kreves kortere botid. Andre krav er blant annet norskopplæring, bevis for kjennskap til norsk eller samisk språk, bestått muntlig norskprøve og samfunnskunnskapsprøve Dersom søkeren er dømt eller bøtelagt, prosedyren for å få norsk statsborgerskap tar lengre tid.lett for barn.Norsk statsborgerskap gis automatisk til et barn dersom en av foreldrene har norsk statsborgerskap ved fødselen”, understreker den litauiske ambassadøren i Norge.

Ifølge J. Paslauskas kan det å ikke ha norsk statsborgerskap hindre deg i å få jobb innen ønsket fagfelt, men det gis sosiale og juridiske garantier for personer som bor fast i landet uten statsborgerskap.

«Det er tilfeller hvor du uten norsk statsborgerskap ikke kan ansettes i visse stillinger, som for eksempel de som er knyttet til militæret, politiet eller norsk idrettsrepresentasjon i norske landslag. Dersom en person bor og jobber lovlig i landet, selv om hun er ikke norsk statsborger, hennes sosiale eller juridiske garantier er ikke begrenset, sier J. Paslauskas.

Representanter for ambassaden minner om at en litauisk statsborger som har ervervet statsborgerskap i et annet land, må informere Migrasjonstjenesten eller det territorielle politikontoret avhengig av bostedsstedet til personen i Republikken Litauen) eller diplomatiske oppdrag eller konsulærkontor til Republikken Litauen innen 2 måneder fra datoen for erverv av statsborgerskap i et annet land.

Den første litauiske organisasjonen

Noen av emigrantene holder seg unna sine landsmenn og prøver ikke å etablere relasjoner med dem, men andre samles til felles aktiviteter. Lina Baltrukonienė, som leder det litauiske miljøet i Oslo, forklarer at samfunnet ble grunnlagt i 2001 og var den eneste litauiske organisasjonen i Norge. Etter krisen har innvandringen til Norge fra Litauen økt betydelig og det er i dag 15 slike litauiske samfunn over hele Norge.

I følge L. Baltrukonienė ligner problemene til litauere som bor i Oslo problemene til andre emigranter som bor i store byer i fremmede land: dyre boliger, det er vanskelig å finne jobb og å stifte nye bekjentskaper med lokalbefolkningen, men den største hindringen. er fortsatt det vanskelige norske språket.

«Kanskje, mer enn i små byer, er det nødvendig å velge et distrikt. På den annen side, i provinsene, er en person, spesielt en nyankom person, mer lagt merke til, interessant og raskt involvert. I hovedstaden er det et mye bredere utvalg av kulturarrangementer, sosiale tjenester, næringsutviklingsmuligheter og støtte, men det er vanskeligere å ta igjen, finne disse mulighetene og hjelpe integrering er språket Selv om nesten alle snakker engelsk, uten norsk vil veien være veldig begrenset. Jeg vil også nevne de kulturelle forskjellene – de virker små, men de er der og har stor innvirkning. Ikke s «å legge merke til det, ikke sette pris på det er en ganske sterk hindring for integrering,» sier presidenten i samfunnet.

Den litauiske skolen i Oslo er kjernen i fellesskapet

Kort tid etter opprettelsen av samfunnet ble den litauiske skolen «Gintaras» åpnet. Ifølge presidenten for det litauiske miljøet i Oslo, organiseres felles aktiviteter ikke bare for å bevare litauen, men også for at barn skal bevare språk og kultur. Foreldre til barn som studerer på en litauisk skole utgjør en stor del av deltakerne i samfunnsaktiviteter.

«Det er de som kom for ikke så lenge siden, og det er de som har levd i ti år eller mer. Det er vanskelig å generalisere, for det finnes ingen statistikk, men vi føler at de som kom med barna sine finner en litauisk skole De blir ganske raskt mer aktivt involvert i aktiviteter, kanskje etter noen år, når praktiske bekymringer allerede er ivaretatt og de leter etter selvrealisering. Aktiv kommunikasjon og utveksling av informasjon skjer gjennom sosiale nettverk, sier L. Baltrukonienė.

Støtter ideen om dobbel nasjonalitet

Det litauiske samfunnet i Oslo støtter initiativet til World Lithuanian Community, men vedtakelsen av dobbelt statsborgerskap i Litauen ville ikke endret noe så lenge en slik mulighet ikke bare var gitt av litauiske lover, men også av norske.

«Dobbelt statsborgerskap er ikke tillatt i Norge. Så for litauere i Norge ville det ikke endre noe å legalisere dobbelt statsborgerskap i Litauen, for å bli norske statsborgere måtte vi likevel gi fra oss det litauiske passet. Det er en sjanse for at den nåværende høyreregjeringen vil endre gjeldende rekkefølge, men foreløpig er dette bare planer og diskusjoner. Vi støtter imidlertid initiativet til World Lithuanian Community og tar til orde for opprettholdelse av naturlig statsborgerskap for oss og våre barn. Hvis ikke for oss her og nå, kl. minst for andre som er tillatt etter lovene i bostedslandet, sier L. Baltrukonienė.

Den personlige oppfatningen til L. Baltrukonienė faller sammen med fellesskapets.

«Litauen vil ikke få for mange barn. Selv om vi er spredt rundt i verden, ble vi alle født litauere, og hvis vi ønsker å være litauere, hvorfor skulle vi ikke forbli litauere på lovlig vis? Selvfølgelig er det alltid en personlig avgjørelse , men enhver avgjørelse respekteres. Litauisk statsborgerskap bør ikke være et privilegium – det er en rettighet som ikke bør fratas bare fordi et annet viktig land har dukket opp i livet.

Min forespørsel er ikke å presse oss, selv om vi bor utenfor Litauen, kan vi være nyttige for landet vårt, bidra til utvikling, dele erfaringene vi har fått andre steder. For øyeblikket vurderer eller planlegger vi ingen endringer angående statsborgerskap i familien, men hvis det skulle skje, vil jeg ikke bli tvunget til å velge mellom Litauen og Norge. Det ville være like vanskelig som å svare på hvem du elsker mest, faren din eller moren din.»

Litauens hundreårsjubileum feires også i Norge

For å bevare språket og kulturen arrangerer det litauiske miljøet i Oslo mange arrangementer, som gjennomføres i samarbeid med andre organisasjoner, ambassaden, verdens litauere og andre miljøer.

«Vi feirer med Litauen og reagerer på det som skjer i vårt hjemland. Sammen med «Čiurlionis namais» arrangerte vi MK Čiurlionis interaktive konserter og opplesninger for barn og voksne. I mars arrangerte vi sammen med ambassaden en moderne konsert av kanklii og birbyne i anledning gjenopprettelsen av uavhengigheten Sammen med det latviske og estiske miljøet skal vi feire en sommerfestival med sanger og danser fra de tre baltiske landene, og senere på høsten vil vi vise filmer fra Baltikum land under de baltiske kinodagene Vi prøver å tiltrekke oss nordmenn og all den multietniske befolkningen i Oslo under disse arrangementene Vi har også arrangementer kun for litauere og på litauisk språk Mange av dem foregår på skolen, vi samarbeider med Oslo kommunebibliotek «Deichman», for eksempel på morsdagen, kommer forfatter Tomas Dirgėla for å lese for barn. Slik ble vi med i «Lietuva skaito»-programmet. <...> Uten tvil kommer vi til å synge nasjonalsangen i juli, vi kan skryte av at det allerede er en tradisjon, mange mennesker samles til tross for det dårlige været og det faktum at juli i utgangspunktet er en veldig rolig måned, når du ikke finner noen og du vant ikke bli invitert.»