Hun prøver å bekjempe stereotypen om at polakker ikke er annet enn billig arbeidskraft, lite attraktive på datingmarkedet og upopulære naboer. Hun forteller hvordan nordmenn kryper seg når de ser det polske etternavnet hennes på en postkasse i nabolaget.

«Dette vil tross alt skremme bort alle potensielle leietakere og leilighetskjøpere!» Dette vil redusere verdien på leilighetene! ropte de.

Men Ewa minner oss på at polakker er en av de største utlandsgruppene i Norge og i dag bygger de, forskjønner og rydder opp i Norge. Litauere er bare på andreplass, etterfulgt av somaliere og svensker. Ewa nevner også gjentatte ganger litauere og andre østeuropeere, hvis skjebne ligner mange polakkers skjebne, og ordet «polsk» symboliserer ofte ikke en nasjonalitet, men migrantarbeidere fra Øst-Europa.

Ewa støtter ikke den nedverdigende holdningen til polakker og hevder frimodig at det er rasisme. «Gray Lives Matter» – Grey Lives Matter, sier hun, er inspirert av «Black Lives Matter»-bevegelsen som har brutt ut rundt om i verden, og hun står for Grey Eastern Europe.

Grå liv er livene til mennesker som er usynlige, ukjente og av liten bekymring. Disse menneskene har ikke ressurser og midler til å uttrykke seg offentlig, de jobber som hester, de smiler eller klager ikke. Det er en lavere klasse, når klassen forvandles til etnisitet, til rase. De er arbeidere som gjør de hardeste og mørkeste jobbene til lav lønn, under det norske gjennomsnittet, og lever under dårlige forhold.

Ewa selv, som forelsket seg i en nordmann, kom til Norge i 2004. Hun begynte med å plukke jordbær, luke grønnsaker og jobbe i en klesbutikk, og nå jobber hun for World Service for Protection children’s rights i Oslo «Redd Barna» (bokstav. Redd Barna), skrevet for polsk presse, har en mastergrad i spansk- og latinamerikanske studier. Hun innrømmer at hun er privilegert som har en trygg og godt betalt jobb i Norge med en god pensjonsordning, en familie og å reise verden rundt. Imidlertid møter hun fortsatt stereotypier og nedverdigende holdninger ettersom hun er fra Polen. Og hvor er kommentarene som: «Å, ja fra Polen!» Det er mange polakker som jobber i hagen min, de er så billige!»

Selv måtte jeg høre et kompliment: «Å, fra Litauen!» Lina, en høy litauer, gjorde rengjøringen for meg. Et flott rensemiddel!»

Ewa spør hvorfor du ikke kan vise mer nysgjerrighet og spørre om det polske nasjonalistpartiet PiS som begrenset abort i Polen, eller om 2018 Nobelprisvinneren i litteratur Olga Tokarczyk fra Polen og videregående kino i Łódź. Selv innrømmer hun imidlertid at slike samtaler med nordmenn skjer svært sjelden, om i det hele tatt.

Ewa snakker med flere av sine landsmenn i boken. Fra enkle arbeidere som ba Ewo holde boken kort, til ambisiøse og interessante artister, musikere og forskere fra Polen som følger situasjonen i Norge og Polen tett. Til tross for forskjellene i ambisjoner og utdanning, er de alle samlet i én kategori – polakker/billig arbeider/storvasker.

Boken festet seg i meg og fikk meg til å tenke. Jeg skjønte at dette er en kontroversiell bok som viser de sårene i samfunnet som ikke alle vil se. Spesielt de som blir berørt av temaet på riktig måte. Å innrømme at det er vanskelig eller at du ikke kan bli hørt eller sett er pinlig. Utvandrere foretrekker å male et urealistisk bilde av sin migrasjon og påpeke hvor heldige de er og hvor mye de tjener. Det er imidlertid selvbedrag, men det hjelper å overleve og håpe på en bedre fremtid.

Jeg tror en slik bok er vanskelig å skrive fordi det er en ny type emigrasjonslitteratur. Det er ikke mange slike bøker. Derfor må forfatteren være en virkelig modig pioner for likestillingsbevegelsen og en isbryter for et bedre liv. Og det er det Ewa er, hun sier hun har ofret mye for å skrive denne kjærlige advarselen for det nordlige landet som har blitt hennes hjem.

Leser du norsk, anbefaler jeg på det sterkeste at du leser denne boken og lærer deg å snakke om problemstillinger med ynde og uten frykt. Jeg lærte virkelig mye om Polen og dets store diaspora i Norge. Jeg tror vi kan slå oss sammen med våre brødrebrødre og kjempe sammen for et bedre liv i Vesten og fortelle verden at vi også har noe å skryte av og gjøre et navn for og vise frem. Historien om den nye tiden har bare så vidt begynt.