«Jeg senker, jeg slår av, jeg skifter»dette er slagordet valgt av regjeringen til oppfordre franskmennene til å ta hensyn til energiforbruket i vinter.

Siden starten av krig i UkrainaFrankrike, som mange andre europeiske land, er bekymret for mulig mangel, spesielt på gass. Likevel er reservene våre fulle, som annonsert av Energy Regulation Commission (CRE). Disse to opplysningene, som virker motstridende, fører logisk nok til spørsmål fra våre lesere. «Vi blir fortalt at gassreservene er 100% fulle, og vi blir fortalt om en mangel, av hvilke grunner? »spør Launay for eksempel.

Så hva er det egentlig? Hvor mye gass har vi til vinteren? Vil denne beholdningen være tilstrekkelig? Svar med Anna Creti, professor i økonomi ved universitetet i Paris-Dauphine-PSL og vitenskapelig direktør for lederen for naturgassøkonomi.

Hvor stor er andelen innenlandsk bruk av gassen vi importerer?

Gassimport er bestemt for flere sektorer. Boligbruk til oppvarming utgjør ca. 30 % av sluttforbruket. En annen del, 10 %, brukes til produksjon av elektrisitet. Resten brukes hovedsakelig i industrien.

Mottar vi fortsatt russisk gass i dag?

Før krisen ga Russland 17 % av Frankrikes forsyning. Siden da, ingenting. Det er et gjengjeldelsestiltak vedtatt av Russland ensidig, en motsanksjon. Sistnevnte har hovedsakelig en innvirkning på Tyskland, som er det første landet levert, målt i volum, av Nord Stream.

For å fylle tomrommet henvendte vi oss til flytende naturgass (LNG) eksportert av andre land. Frankrike økte hovedsakelig importen fra Norge og USA.

Energikommisjonen kunngjorde nylig at franske aksjer var over 99 % fulle. Redder ikke det oss?

Dette utgjør en tredjedel av det totale årlige gassbehovet i Frankrike. Du må forstå at det ikke er noe eksepsjonelt ved å lagre gass. Selskaper som selger og leverer kjeler er avhengige av å ha lager da etterspørselen er svært sesongavhengig. Det er ikke en reserve som har forlatt markedet og er der for å beskytte oss.

Forskjellen i år ligger i den ekstra sikkerhetsmarginen. I stedet for å fylle 70-80 % av disse lagrene, fylte vi 100 %. Så det er faktisk et ekstra volum som ikke ble nådd de siste årene, men vi må fortsatt begrense etterspørselen.

Den vanlige frykten er når aksjen tenderer mot sitt minimum. Dette skjer vanligvis mellom februar og mars. Det må også tas i betraktning at lagringsplassene ikke kan tømmes helt, ellers er det ikke lenger tilstrekkelig trykk til å slippe ut gassen.

Så burde vi egentlig frykte for vinteren?

Som mange andre europeiske land har vi ikke lenger gassforsyninger fra Russland. Hele Europa blir derfor gjenstand for samme spørsmål. Det bør også huskes at vi har en solidaritetsplikt med andre land, hvorav noen ikke har lagring. Til slutt vet vi ikke om temperaturene blir mer eller mindre milde.

Alt dette gjør at vi ikke kan utelukke et problem denne vinteren, og alle de påfølgende vintrene. Vi klarer oss kanskje i år, men på bekostning av neste år. I tilfelle et sammenbrudd vil de siste som lider være enkeltpersoner, fordi fransk lov beskytter privatkunder. På den annen side risikerer selskaper å bli rammet.

En annen bekymringsfull faktor: i dag er det stor etterspørsel etter gasskraftverk, siden tilgjengeligheten av kjernekraftverk er lav. Vi er ikke i en situasjon hvor vi kunne klart oss uten elektrisiteten produsert av gasskraftverk.

I tilfelle mangel, hvilken(e) løsning(er) har Frankrike for å fylle på lager?

Vi må igjen henvende oss til LNG. Norge vil ikke kunne øke sine leveranser fordi alle landene som leverer har bedt om økt import. Algerie når også sin maksimale kapasitet. Så vi sitter igjen med Gulf-landene og USA som leverandører.

Det at prisene stabiliseres på en regulert måte, bør ikke føre til en lempelse av behovet for å ta hensyn til etterspørselen. Energisolidaritet er ikke bare overfor andre land, men også innenfor vårt eget land.

Hva er forskjellen mellom naturgassen vi importerte fra Russland og flytende naturgass?

Det er den samme gassen, forskjellen ligger i dens tilstand. Den vi importerte fra Russland kom direkte i gassform, via gassrørledningen Nord Stream 1. LNG kommer med skip via LNG-terminaler. Den blir først flytende i eksportlandene, deretter levert i denne formen før den forgasses i terminalene og injiseres i nettverket.

Hadde Frankrike terminaler eller måtte de bygges?

Vi bruker eksisterende infrastruktur. Det er fire terminaler, hvorav en har dobbel kapasitet på samme sted. En er nær Dunkerque, en annen i Montoir-de-Bretagne og de to siste i Fos-sur-Mer-regionen. Det har vært planer om å bygge en femte flytende terminal, men jeg tror ikke det er gjennomførbart akkurat nå.