Ideen om å reise alene hadde vært i hodet mitt lenge, men det var alltid et argument for å ikke gjøre det. Men denne gangen bestemte jeg meg for å ikke bare drømme, se på bildene fra andre turer på sosiale medier og tenke hvorfor det ikke er meg, men å handle. Hvis andre kan, så kan jeg også.
Hvorfor Oslo? Og hvorfor ikke? Jeg hadde bestemte dager jeg kunne reise et sted, så jeg måtte justere plasseringen til disse datoene, i stedet for å velge datoer for et sted, så destinasjonen var ikke hovedsaken. Det viktigste kriteriet er direktefly fra Riga. Så Oslo viste seg å være best egnet – mindre enn to timer i luften og du er ferdig.
Jeg er ikke en veldig erfaren flyreisende, så hele opplevelsen var interessant for meg – fra å pakke sekken og gå gjennom sikkerhetskontrollen for å finne den rette porten på flyplasser. Jeg trøstet meg imidlertid med tanken på at flyplasser er bygget på en slik måte at alle kan forstå hvor alt er. Dette er egentlig tilfelle hvis du ser på panelene i taket og ikke bare under føttene.
Jeg bestilte flybilletter og hotell omtrent to uker før reisen, og begynte så å søke på internett etter ting å se i Norges hovedstad om tre dager.
Hipstervennlig matfanatiker. Prisvinnende arrangør. Typisk ølfanatiker.
