«Etter hvert løp har vi håp. Men håp gir liv! » Litt filosofisk, eller i det minste optimistisk, gir ikke Sébastien Loeb opp etter to av ti runder i verdensmesterskapet i rallycross.

Da han kom tilbake til disse «sprint»-løpene etter en lang pause etter at Peugeot trakk seg i 2018, forventet ikke førtiåringen å knuse alt i de første løpene heller.

«Det tilsvarer vårt nåværende nivå»

Ved rattet til sin nyfødte elektriske Lancia Delta må han både lære om disiplinens koder og mestre den nye teknologien. Ingen enkel prestasjon sammenlignet med rallycross-spesialistene, alle fra nord.

Denne helgen i Norge hadde Loeb en god følelse. Hans første runder på Hell-banen på fredag ​​var oppmuntrende. «Vi kom nærmere de andre under fri trening, en tidel av flokken mens vi var en andre i Portugal,» sier han.

Men på slutten av den første løpsdagen, lørdag, lå han på 6. foreløpig plass, etter å ha oppnådd sitt beste løp under super-polen, med en 3. tid. I løpet av løpets to første heat kom han tilbake til rangeringen (5^e deretter 6^e ). En trend som ble bekreftet søndag med de to siste kvalifiseringsrundene, semifinalen og finalen, som han kvalifiserte seg til, men som han endte på sjette og siste plass.

«Det er det samme som i Portugal,» sukker han. «Etterpå er vi ikke så langt unna de andre. Mye avhenger av startposisjonen. Strategien er mindre komplisert enn den gang. Med termiske motorer var det nødvendig å styre kraften, girforholdet, clutchens stikkpunkt… Kort sagt, det var muligheter for å gjøre feil eller gjøre en liten forskjell. Der, med elektrisitet, bestemmer ingeniører seg for den ideelle kraften. Vi slipper håndbremsen og setter i gang i full fart. Alle er i stand til å gjøre det. Så når du starter som nummer fire på rutenettet, har du svært liten sjanse til å komme ut i ledelsen ved første hjørne…»

Dette er grunnen til at den ni ganger verdensmesteren i rally fortsatt har ligget bak i hard konkurranse. «Vi er ganske mye i kampen, ikke langt fra Hansen og sønnen Grönholm, det er veldig nært, men vi mangler fortsatt noe. Til slutt er vi mellom 4 og 6, som tilsvarer vårt nåværende nivå. »

Etter turen til Trondheim viste tilbakemeldingene seg verdifulle. – Ting begynner å bli klarere. Vi forsto at bilen vår er litt vanskelig å kontrollere, den er ganske nervøs. »

Helt motsatt av Volkswagen Polo til svenske Johann Kristoffersson, vinner av åpningsetappen i Portugal og fortsatt uslåelig i kongeriket Norge.

«Han er ekstremt kunnskapsrik, selv når han gjør en feil, koster det ham ikke mye. Han går sidelengs i en sving, han kommer rett ut. Føreren er skarp, bilen supersmidig. Det er dette vi prøver å gå mot! »

Neste stopp om to uker i Sverige. Med om mulig en plass på pallen som skal søkes. «Ja, håp gir liv,» avslutter han med et stort smil.