På denne måten ble grunnrenten i landet hevet til det høyeste nivået på mer enn et tiår (siden 2011). En slik beslutning er i tråd med analytikernes prognoser presentert tidligere.

Under pandemien var rentene på historisk lave nivåer, deretter ble de hevet kraftig for å dempe inflasjonen.

«Prisvekst og inflasjon er godt over vårt 2%-mål, og utsiktene er at inflasjonen vil forbli høy lenger enn forventet.» Derfor, for å dempe inflasjonen, setter vi opp renten, sier konsernsjef Ida Wolden Bache i Norges Bank i en kontoutskrift.

Etter å ha vurdert hele situasjonen er det ifølge banken stor sannsynlighet for at renten blir satt opp igjen i november. Den forventes å nå 3 % over vinteren, og ytterligere renteøkninger på 25 basispunkter hver kan finne sted i november, desember og mars.

I følge data fra Statistisk sentralbyrå var inflasjonen (med andre ord årlig inflasjon) i Norge om lag 6,5 % ved evaluering av perioden fra august i fjor til samme måned i år.

Tirsdag hevet nabolandet Sverige styringsrenten med ett prosentpoeng.

Selv om renteheving blir sett på som et verktøy for å dempe inflasjonen, har det allerede kommet advarsler om at et slikt grep kan føre til høyere arbeidsledighet.

Statistisk sentralbyrå sa torsdag at også arbeidsledigheten ventes å stige på kort sikt på grunn av stigende renter.

– Økende renter og inflasjon kombinert med den internasjonale økonomiske nedgangen vil bremse norsk økonomi og bidra til økende arbeidsledighet, sier direktør Geir Axelsen i Statistisk sentralbyrå.

– Vi forventer at arbeidsledigheten vil øke litt ved utgangen av året, og i 2023 vil den nå 3,6 % i gjennomsnitt, legger G. Axelsen til.

Produsert av thelocal.no, nrk.no og Reuters.

Norges sentralbank har økt basisrenten

sfgdfg