Den norske musikeren Daniel Herskedal har laget album som appellerer dypt til fantasien i årevis. Etter soloalbumet som presser grensene ring for vinteren siden begynnelsen av fjoråret har han gjort det Havn nok en gang laget et strålende nytt album. Et album som ble født med hans fornemme trio med pianist Eyolf Dale og trommeslager Helge Andreas Norbakken. Det er derfor på høy tid at vi snakker i detalj om Herskedal igjen.

Du kan med tilbakevirkende kraft ring for vinteren som en veldig merkelig kunngjøring om pandemien egentlig, fortsetter Herskedal. «Innspilt i skogen mellom Oslo og Trondheim i øst ved Sverige og helt alene, spilte jeg inn dette albumet på to og en halv uke. Da jeg, etter innspilling og utgivelse av albumet, og like før pandemien brøt ut, spilte jeg med kvartetten min. på LanterenVenster i Rotterdam viste det seg at jeg hadde koronasymptomer da jeg kom hjem og måtte i karantene i 3 uker. .

«Det betydde at jeg måtte stole på meg selv i flere uker (ler). Jeg tror det også var starten på prosessen med å tenke seg om Havn. Og etter hvert som månedene går, blir ideen om å returnere til studioet med Eyolf (Dale) og Helge (Norbakken) bare tydeligere. Vårt første samarbeid om Østgående saktetog (2015) hadde også strykerne til Trontheimsolistene, vårt andre samarbeid på Steinen (2017) hadde et komplement av bratsj og cello og bass og Reise (2019), vårt tredje album sammen, var med bratsj og oud».

«For det nye albumet vårt ville jeg bare ha dynamikken til oss tre sammen. Og at det var en god idé viste seg snart under vår repetisjoner. Normalt er de alltid litt kaotiske fordi jeg alltid bare skriver halve komposisjoner og jeg vil bare at Eyolf og Helga skal koble seg til dem musikalsk intuitivt, selvfølgelig er det alltid et søk. Men jeg merket raskt at det var mye energi i hver enkelt av oss, båret av en lang periode uten lek og uten å reise. Havn er derfor et klart album fra det siste året, uten å kalle det det, og jeg er virkelig veldig stolt av det.

«Da jeg hørte på alt etter opptakene, hørte jeg gjennom den store fremgangen vi har gjort personlig og sammen. Eyolf og Helges spill inspirerer meg alltid til å få mest mulig ut av mitt eget spill og jeg merker det omvendt også. Albumene våre sammen forteller alltid en historie. Østgående tog, Steinen og Reise var tydelige reisealbum, som tittelen på sistnevnte også indikerer, og Havn ser ut som hjemkomstalbumet. Så jeg tror vi ikke trengte andre musikere enn oss selv for å formidle den følelsen. Det er vårt reneste verk, kanskje til og med et album som bare kunne lages av hjemvendte nordmenn.

«Er også Havn ledet av min forbindelse med naturen, fortsetter han. «All musikken min er drevet av miljøer, enten det er byen eller naturen, og jeg har funnet ut at når du kan komme deg ut i naturen så lett for å få inspirasjon, er det veldig lett å ta del i det.» Når jeg er i skogen noen dager, sklir musikken ut når jeg kommer hjem. Å bli inspirert er ikke noe problem for meg. Når vi er ferdige med å snakke, stuper jeg inn i bilen med kjæresten min for å dra tilbake nordvestover. I tillegg til å være musiker er hun også reindriftsutøver og en gang i året samles dyrene i engene i fjellet, er det på tide å legge merke til ungene. Det er en flerdagers aktivitet».

«Siden kjæresten min er gravid akkurat nå, kan hun ikke gjøre alt det tunge arbeidet hun vanligvis gjør nå, så jeg skal hjelpe.» Det betyr for eksempel at jeg må jobbe med lassoen for å fange dyrene og bringe dem til oss. Noe helt annet enn å stå på scenen med tubaen min (ler), men du vil også forstå at etter noen dager i naturen med alle lydene og roen som følger med, kommer jeg hjem med tonnevis av «inspirasjon. Norges mektige natur og utrolige mangfold er den konstante inspirasjonsstrømmen”.

«Siden vi flyttet for ett år siden til Trondheim, lenger nord, har mye endret seg. Det er ikke en veldig stor by, men det er den tredje største byen i Norge og med en flott kulturscene, så mange teatre og scener. Også bevilget av den norske regjeringen med noen ekstra penger til kultur. En veldig inspirerende by å bo i, så med mange mennesker som jobber med kultur, i alt dets mangfold.»

«I fjor sommer avlyste jeg stort sett hvert band jeg var involvert i fordi jeg ønsket å fokusere helt på trioen og kvartetten min. De siste årene har jeg reist rundt i verden i rundt 200 dager i året for å spille musikken min,» Herskedal sier på spørsmål om hva pandemien har betydd for ham, den forsvant helt på en gang. Heldigvis fulgte nye oppdrag etter hverandre og de lot meg holde meg flytende økonomisk».

«Gjør ring for vinteren mange dokumentarister og filmskapere har oppdaget musikken min, og jeg mener den spesifikke lyden som kan høres på dette albumet. Så rent musikken min, tubaen og basstrompeten min og alle effektene jeg bruker for å få den spesifikke lyden. Langt fra disse store Hollywood-musikalproduksjonene fant de i meg denne mer intime lyden som de også vil ha i filmene og dokumentarfilmene sine. Selv kaller de ofte dette for ren, atmosfærisk og rolig lyd og musikk som passer veldig bra til langsommere filmbilder”.

«Hva enn de kaller det, gir de meg nå flere og flere oppdrag og de gir meg friheten jeg trenger for å vokse mer musikalsk.» Det er derfor en overraskende og uventet mulighet som tilbys meg nå. Selvfølgelig, i tillegg til de forskjellige bandene mine, hadde jeg også visse musikalske oppdrag (provisjoner) som jeg var i stand til å gjøre på stedet og som også tok meg rundt i verden. Vi nordmenn er egentlig vant til å reise mye og avstander er ikke fremmed for oss. Vi har ikke noe imot å reise et sted noen timer med bil, men det er også lettere for oss å fly”.

«Spesielt hvis du er musiker og du må reise over hele landet og enda større, Skandinavia, flyr vi ofte. Ikke et stort fly, men rundt 25 mennesker kiter. Selv på en slik avstand fra Trondheim til Oslo, rundt åtte og en halv time med bil på svingete veier gjennom skogen, er det lettere å fly. Du er på reisemålet ditt på mindre enn 20 minutter.

«På grunn av de nye interessante oppdragene mine og det faktum at jeg må jobbe mer hjemmefra for å få alt gjort, har jeg måttet kutte ned på reisene mine rundt i verden. Selvfølgelig, med min skiftende familiesituasjon, fungerer det akkurat som vel. Og senere får vi se hva som vil skje. I begynnelsen av fjoråret så alt så annerledes ut og det var så mye i pipelinen at det også ga meg mye tid til å virkelig tenke gjennom alt. For nå, takle skriving musikk for filmer, dokumentarer og også tohåndsteater, også fordi det er så motiverende og oppdagende musikalsk, men når den sceniske følelsen gjenfødes, kan det likevel endre seg. Men ikke bekymre deg for det, selvfølgelig kommer jeg tilbake for å spille i Nederland og Belgia må det som endte der absolutt få en god oppfølger.