Kommandør for NATO-styrker i Europa: Østersjøen vil bli oppfattet helt annerledes etter at Sverige blir med

Han sa at for det første vil de to landenes medlemskap i NATO innebære betydelige militære kapasiteter, blant annet vil det utvide den nordlige geografien til Alliansen og øke andelen av ansvarsområdet.

«Fra et militært synspunkt, for det første, legger begge land umiddelbart til meget dyktig militært personell til Alliansen. Det er ikke behov for et utvidelsesprogram eller et institusjonelt reformprogram. , disse militære styrkene har samarbeidet med Alliansens styrker i øvelser i mange år, sa Cavoli til et offentlig NATO-forum.

«Det andre de bringer med seg er en ny geografi i den nordlige delen av vårt ansvarsområde. Østersjøen oppfattes ganske annerledes nå, ettersom den er omgitt av NATO-land med sterke nasjoner og sterke hærer,» la han til.

Bare enorme fordeler som kommer med en gang.

«Bare store fordeler som kommer umiddelbart,» sa Cavoli.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg kunngjorde at det var oppnådd en avtale med den tyrkiske presidenten i Vilnius mandag, rett før Alliansens toppmøte, om ratifisering av Sveriges medlemskap i NATO.

Sveriges NATO-medlemskap vil øke sikkerheten i Østersjøregionen

Sveriges NATO-medlemskap vil styrke sikkerheten i Østersjøregionen, ifølge landene.

Lederne for de nordiske og baltiske landene og Polen som kom til NATO-toppmøtet i Vilnius sa også at Ukraina burde få muligheten til å bli med i Alliansen.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson sa at landet hans slutter seg til Alliansen som en engasjert partner.

«Det er velkjent at Sverige, etter 200 år med nøytralitet, søker felles beskyttelse, men jeg vil også at alle NATO-allierte skal vite at vi også gir sikkerhet og at vi er her på lang sikt,» sa han til journalister.



Finlands president, som ble Alliansens nyeste medlem, Saulis Niinisto (Saulis Nyistė) sa at «han har sagt mange ganger at deres medlemskap ikke er komplett uten Sverige».

Sverige og Finland annonserte i fjor at de ville søke å bli med i NATO etter den russiske invasjonen av Ukraina. Finland ble offisielt medlem av NATO i april i år.

På det tidspunktet stoppet Sveriges medlemskap da ratifiseringen ble forsinket av Tyrkia, som hevdet at Sverige måtte gjøre mer for å bekjempe kurdiske militante og andre grupper som Ankara ser på som en trussel mot landets nasjonale sikkerhet.

Mandag kunngjorde NATOs generalsekretær at det er oppnådd en avtale med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i Vilnius om ratifisering av Sveriges medlemskap. Ungarn sa etter denne nyheten at de ville ratifisere den svenske forespørselen, og det er nå bare et teknisk spørsmål.

Norges statsminister Jon Gahr Stioris sa også at landet hans ville være blant de hardest rammet av Sveriges medlemskap.

– For første gang i moderne historie vil hele Norden være inne i NATO, og dette vil ha enorme positive konsekvenser for hvordan vi planlegger vår sikkerhet, vårt forsvar og vårt bidrag til NATO, sa han.

Ifølge Estlands statsminister Kaja Kallas, betyr Sveriges medlemskap «mye for regionen vår, men sammen styrker det NATO betraktelig».

Ukraina burde være med i NATO, men vi vet ikke hvor lenge

Når de snakket om Ukrainas NATO-medlemskap, ble regionale ledere enige om at landet skulle bli medlem av Alliansen, men som latvisk statsminister Krišjanis Karinis bemerket, er det ingen konsensus om hvor raskt dette skal skje.

«Etter min mening er det åpenbart at for langsiktig fred og stabilitet i Europa, trenger vi at Ukraina er en del av NATO. Russland forstår bare makt og vi må være sterke og veldig tydelige, noe som betyr at Ukraina er en del av NATO familie, sa han, «For de neste dagene er det viktig å bli enige om konkrete skritt i denne retningen.»

«NATO-medlemskap er den eneste billigste og virkelig effektive sikkerhetsgarantien, og hvis krigen tar slutt og det er et mulighetsvindu, bør Ukraina slutte seg til NATO,» sa den estiske statsministeren til journalister.

Polens president Andrzej Duda oppfordret på møtet til «å gi en rett og tydelig vei for Ukraina til NATO, og det er det».

Den latviske og den estiske statsministeren understreket begge at den russiske trusselen er svært reell og at økningen i forsvarsutgiftene derfor er et viktig og relevant tiltak.

K. Karinis la merke til at økningen i forsvarsutgiftene er billigere enn konsekvensene av krig, som energiustabilitet eller inflasjon.

Ifølge den norske statsministeren må land bidra til Ukrainas seier, men med henvisning til utsiktene til medlemskap sa han at «invitasjonen må formuleres på en slik måte at når tiden er inne og de allierte blir enige, vil Ukraina bli tatt opp . »

Den gangen sa den svenske statsministeren at NATOs generalsekretærs frase «så snart som mulig» best beskrev Ukrainas medlemsstatus.

«Det gir en ramme for prosessen foran oss,» sa politikeren.

På Alliansetoppmøtet i Vilnius vurderer de allierte å frita Ukraina fra gjennomføringen av medlemskapshandlingsplanen (MAP), etablere et NATO-Ukraina-råd og bli enige om en flerårig bistand til den ukrainske hæren.

Imidlertid forhandler de 31 NATO-medlemmene fortsatt om den endelige formuleringen av kommunikéet om hvordan de skal konsolidere Ukrainas perspektiv innenfor Alliansen.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyi sa tirsdag at noe språk ble diskutert på NATO-toppmøtet i Vilnius uten ukrainerne, og sa det var et tegn på at det ikke var vilje til å invitere Ukraina til Alliansen.


Aksel Andersen

Prisbelønnet reiseelsker. Bacon-nerd. Total forfatter. Utøver på sosiale medier. TV-nerd. Matbanebryter. Ivrig leser

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *