Tidligere denne uken ble det oppdaget en knølhval i Vadehavet mellom Vlieland og Terschelling. Det er trolig et ungdyr, ifølge stiftelsen SOS Dolfijn. Så lenge dyret er friskt, ikke bekymre deg: knølhval trives her.

Siden 2003 har en knølhval blitt sett hvert år i Nordsjøen, utenfor kysten av Nederland og Belgia. 2022 vant prisen med mange signaler. I januar 2022 ble en knølhval sett fra fergen mellom Texel og Den Helder og for Haag, fra mai og utover, ble et mistenkelig ungt dyr oppdaget oftere nederlandske Flandern. Denne unge knølhvalen strandet død 5. juli Vlieland.

I begynnelsen av januar 2023 svømte en knølhval utenfor kysten av Scheveningen igjen. Kanskje det samme dyret som svømte utenfor den belgiske kysten en uke tidligere. «I følge krisesenterorganisasjonen SOS Dolfijn svømte det voksne dyret først rundt 2 kilometer utenfor kysten, nær havnen i Scheveningen. Noen timer senere svømte hvalen rundt 500 meter fra kysten, i Kijkduin, meldte NOS den gang. Mer enn en uke senere ble det til og med oppdaget to knølhvaler utenfor den nederlandske kysten. De svømte noen kilometer utenfor kysten av Scheveningen, opplyste SOS Dolfijn Foundation da på Facebook.

Knølhval i Vadehavet

I starten av uken, mandag 23. oktober, ble det igjen sett en knølhval. Dyret ble oppdaget av mannskapet på en fiskebåt, sa han. Nordens dag og svømte mot Nordsjøen, mellom Vlieland og Terschelling. I går, 24. oktober, så mannskapet på Rederij Noordgat igjen det imponerende sjøpattedyret der.

– De siste dagene har mønsteret alltid vært det samme mellom Vlieland og Terschelling. Med det stigende vannet litt lenger inn i Vadehavet og med ebbe i Nordsjøen. Og hvem vet om han dukker opp igjen i dag, sa direktør Annemarie van den Berg i SOS Dolfijn. Omrop Friesland. Det er trolig en ung knølhval som måler rundt 5 til 7 meter, sa SOS Dolfijn til Nu.nl.

Knølhval (som gjester) i Nordsjøen

«Her er knølhval på vei sørover, mot Vest-Afrika eller den karibiske kysten – eller tilbake,» forklarer Nathalie Houtman, hav- og hvalekspert ved World Wildlife Fund (WWF). At de nå svømmer her oftere er knyttet til comebacket etter jaktforbudet, ifølge henne og Mardik Leopold, marinbiolog og hvalforskningsekspert fra Wageningen University.

Vi kan i alle fall ikke snakke om «feil sving» hvis det dukker opp en knølhval her, forklarer Léopold. «En spermhval som svømmer i Nordsjøen i stedet for ut av de britiske øyer gjør virkelig en feil: det er en dyphavshval. Men knølhval svømmer også i Østersjøen, Middelhavet og Den engelske kanal. De trives her utenfor kysten: temperaturen er god og de kan navigere godt på grunt vann. Det var til og med en knølhval som svømte over Oosterschelde-barrieren, sirklet rundt Oosterschelde og svømte over barrieren igjen. Det var ikke en dårlig sving, men en ny sving. Du lurer kanskje på hvorfor de ikke fant ut tidligere.

De kan spise sild her før deres energikrevende migrasjon, sier Houtman. Og brisling, sier Leopold, som en gang seilte sammen med en knølhval i Nordsjøen og samtidig så store brislingstimer. «Noen svømmer frem og tilbake i flere måneder, fra Hook of Holland eller til og med Frankrike, halvveis til Tyskland og tilbake. De svømmer så utover ti meters dybdelinjen, omtrent fem kilometer fra kysten – der brislingen svømmer på denne tiden. Det er nok mat til dem her, det store spørsmålet er: hvordan vet de dette i Norge? Han mistenker, i likhet med Houtman, at dyr kommuniserer med hverandre om dette.

Hva er konsekvensene av global oppvarming for knølhval?

Ved slutten av århundret, advarer forskere, vil mer enn 30 prosent av fødeplassene for knølhval sannsynligvis være for varme for dyrene. Overvannet er da varmere enn 28 grader. Mardik Leopold ser ikke umiddelbart noen stor fare for knølhvalen. Dyr er intelligente og fleksible, mener han. «Hvis de når en temperaturgrense, må de gå fremover. Fordelen deres: de svømmer mellom Karibien og Norge, og hvis de må bevege seg 100 km nordover, er det ikke noe problem, så lenge byttet beveger seg fremover. I tillegg: om sommeren spiser de knapt, så det vil ikke ha stor effekt når det gjelder byttedyr. De leter etter varmt, trygt vann for å føde, og returnerer deretter raskt til polarområdene hvor det finnes mat. Dette vil endre seg litt.

Les mer og se

Foto over: Jos van den Berg