De siste årene har det skjedd noen slike endringer, siden andelen innvandrere som var overkvalifisert for jobben selv i 2015 nådde 42 %.

Et stort antall jobber som ikke krever universitetsgrad eller relevant opplæring finnes innenfor fagområder som handel, gjestfrihet, catering, transport.

Som SSBs 2021-rapport viser, er det nettopp på disse feltene at den største andelen av innvandrere som er mer kvalifisert enn jobbene som er tilgjengelig, jobber. Denne delen utgjør 70 prosent. I tillegg kjennetegnes de nevnte områdene ved de laveste lønningene.

Innvandrere som er overkvalifisert for jobben tjener betydelig mindre enn de med utdanning og kvalifikasjoner som samsvarer med jobben. Overkvalifiserte innvandrere tjener også mindre enn resten av den overkvalifiserte befolkningen.

På den annen side skiller ikke lønnen til innvandrere med kvalifikasjoner til jobben seg mye fra resten av befolkningen. Dette gjelder kun jobber i samme yrke.

Blant de som har bodd i Norge i mindre enn ti år, i gjennomsnitt 54 % i perioden 2015-2021. innvandrernes kvalifikasjoner var høyere enn arbeidet som kreves. Og blant dem som har bodd i Norge i mer enn et tiår, var den andelen 30 %.

Antallet EU-innvandrere som ligger foran arbeidsmarkedet når det gjelder utdanning og kvalifikasjoner og som har bodd i Norge i mer enn et tiår, har økt mest. I 2015 var de 19 %, i 2021 – 30 %. I de fleste andre gruppene holdt denne andelen seg stabil eller sank i nevnte periode.

Så hvorfor er det vanskeligere for innvandrere å finne jobber som samsvarer med deres kvalifikasjoner?

En studie fra 2021 viste at problemet kanskje ikke ligger hos innvandrerne selv, men hos selskapene som ansetter dem. Studien avdekket at bedrifter ikke stoler på kompetansen til høyt kvalifiserte innvandrere. De tviler på vitnemålene og språkkunnskapene til disse innvandrerne, de tror at de vil jobbe mindre effektivt.

Annette Risberg, professor ved Høgskolen i Innlandet og en av forskerne som har utført studien, mener innleiebedrifter må se nærmere på holdningene deres og spørre seg selv hvorfor de nøler med å ansette høyt dyktige innvandrere.

«Mange sektorer mangler faglært arbeidskraft. Slik er det i mange europeiske land. Arbeidsstyrken har imidlertid sine egne begrensninger og kan komme fra utlandet. Bedrifter må derfor ta i bruk en ny tilnærming. Det er normalt å være redd og skeptisk til det ukjente, men et åpent sinn vil absolutt ikke skade. Det større mangfoldet i arbeidsstyrken er gunstig for organisasjoner,» er forskeren ikke i tvil.

Utarbeidet av forskning.no.

I Norge er én av fire innvandrere i en jobb under kvalifikasjonene

sfgdfg