I møte med fedmekrisen etterlyser flere helsemyndigheter sterkere etablering av en helseavgift på ultrabearbeidet mat. Hvor effektiv er en slik skatt?

I 2015 innførte daværende helseminister Maggie De Block (Open VLD) en sukkeravgift via en økning i særavgiften på brus (11,92 eurocent per liter i 2018). I tillegg forhandlet hun frem Balanced Nutrition Pact med næringsmiddelindustrien for å redusere kaloriinntaket med 5 %. Siden den gang har belgierne bare vokst og landet vårt ligger på toppen av de europeiske landene som drikker mest sukkerholdig brus. Hvordan skjedde det?

Selv om mengden sukker og mettet fett i maten har gått ned, er den fortsatt for lav. For eksempel ble antallet sukkerarter i frokostblandinger redusert med gjennomsnittlig 5,8 % mellom 2012 og 2017, men mange frokostblandinger inneholder noen ganger opptil 50 g sukker per 100 g. Så 5 prosent er en dråpe på en kokeplate. Dessuten er det ikke noe uavhengig organ som vurderer resultatene av avtalen.

Brusavgiften er heller ikke høy nok. En prisøkning må allerede utgjøre minst 20 % for at forbrukeren skal velge et sunnere alternativ. En slik avgift må også gå hånd i hånd med andre helsemål, som å gjøre sunn mat billigere og bevisstgjøre forbrukerne. Dette er ikke tilfelle nå.

Sciensano helseinstitutt og det flamske instituttet for en sunn livsstil ønsker begge å gå lenger og gå inn for en bredest mulig «helseskatt» på all ultrabearbeidet mat. Inntektene av dette må i sin helhet brukes på ubearbeidede eller minimalt bearbeidede matvarer, for eksempel ved å redusere momsen på disse produktene til 0 %. «Produktprisene må ta hensyn til de mulige helsekostnadene til disse produktene på lengre sikt. En avgift tar hensyn til disse kostnadene knyttet til forbruk av produkter rike på sukker», ifølge Gezond Leven.

Et av vilkårene for en slik helseavgift er at den inngår i en bredere forebyggende helsepolitikk og at de samfunnsøkonomiske effektene overvåkes kontinuerlig. Tross alt bør lavinntektsfolk ikke bli truffet i lommeboka. En studie viser at sosioøkonomisk svakere befolkningsgrupper justerer atferden sterkere enn andre grupper når en avgift kombineres med avgiftsreduksjon på for eksempel frukt og grønt.

Verdens helseorganisasjon (WHO) går også inn for en brus, sukker og i det ideelle scenariet en bred helseavgift. Ifølge WHO kan helseskatter spille en sentral strategisk rolle i å bekjempe velstandssykdommer som er forankret i usunne matvalg. Det er stor sannsynlighet for at en brusavgift eller en bredere helseavgift vil mer enn lønne seg. I ytterligere sunne leveår for innbyggerne, og sosialt gjennom sparte medisinske kostnader. En fettavgift, som den som ble innført og avskaffet i Danmark, er vanskeligere fordi essensielle fettsyrer er viktige i maten og ikke kan elimineres på den måten.

Fevia, den belgiske næringsmiddelindustriens føderasjon, anser helseskatten som en «falsk løsning» som vil få arbeidsplasser til å forsvinne fra landet vårt, ikke vil bidra til et mer balansert kosthold og vil fremfor alt ramme de laveste inntektene. – Det er naivt å tro at en skatt på såkalt «usunn» mat automatisk vil få innbyggerne til å velge såkalt «sunnere» mat, sa talsmann Nicholas Courant. «I virkeligheten leter de etter enkle måter å opprettholde samme forbruksmåte på, for eksempel ved ganske enkelt å kjøpe de samme produktene i Frankrike, Nederland, Luxembourg eller Tyskland. Grensehandel er dessverre en tøff realitet i vårt land: Mer enn halvparten av belgierne bor mindre enn 50 kilometer fra en grense. Forbrukere kan også ganske enkelt bytte til andre billigere produkter med mye sukker og/eller fett. Dette fenomenet er kjent som substitusjonseffekten. For det tredje viser økonomiske studier at disse skattene er ekstremt regressive og derfor hovedsakelig påvirker de laveste inntektene. De bruker mer av inntekten på mat og lykkes mindre med å gå over til et mer variert kosthold.

Hva er, hva er ikke?

Grenseoverskridende shopping er virkelig et problem i lille Belgia. En skatt på europeisk nivå ville vært mer effektivt, men er foreløpig ikke mulig på grunn av sterk lobbyvirksomhet i Europa. Helsemyndighetene mener imidlertid en nedenfra og opp-tilnærming kan forvandle det uhåndterlige europeiske tankskipet.

Et annet smertepunkt er definisjonen av ultrabearbeidet mat. Denne beskrivelsen diskuteres også i vitenskapen. Er grovt brød med tilsatt melforbedringsmiddel ultrabehandlet? En skatt basert på Nutri-Score er også et problem. Enkelte varianter av potetgull får noen ganger C, mens ost og smør nesten alltid faller inn i D-kategorien, selv om de er mer egnet for et sunt kosthold. «Vitenskapelig, skattemessig og politisk er det praktisk talt umulig å ta et valg basert på hvilke produkter som skal verdsettes eller ikke,» sier Nicholas Courant. «Det er ikke noe som heter «sunn mat» eller «usunn mat» i seg selv. Så la oss fokusere mer på en sunn livsstil og hvordan vi kan hjelpe folk til å ta sunnere valg gjennom smarte boostingsteknikker. Som en belgisk matindustri tar vi vårt ansvar Vi ønsker at forbrukere skal nyte, men også hjelpe dem til å leve et sunt og balansert liv, og har formulert ulike mål rundt dette i vårt siste ark veikart for bærekraftig utvikling. rekke politikkområder De siste årene har vi jobbet under Balanced Nutrition Covenant med produkter som inneholder mindre sukker, fett og salt eller mer fiber og vitaminer, på mindre porsjoner og med markedsføring som oppmuntrer forbrukere til å lage sunnere valg. Fremover ønsker vi å fortsette denne innsatsen der det er mulig og supplere dem med initiativer der vi sammen med supermarkeder og myndigheter oppfordrer forbrukere til å ta sunne valg. Vi håper å kunne kommunisere snart om disse fornyede planene.

Eksempler fra utlandet

Likevel ser en avgift på sukker i utlandet ut til å ha effekt. Etter innføringen av en avgift på sukkerholdige drikker i Mexico i 2014 (prisøkning på 10 %) falt forbruket med 7,6 %. Bemerkelsesverdig: Forbruket falt til og med med 11,7 % blant sårbare grupper. Skatten forventes å forhindre 239 900 tilfeller av fedme over en 10-årsperiode.

Et annet interessant eksempel er Storbritannia, hvor en progressiv produksjonsavgift legges på sukkerholdige drikker. Produsenten betaler en avgift basert på mengden sukker i produktene deres. Forbrukerne føler dem ikke nødvendigvis i lommeboken. For å unngå avgiften har mange brusprodusenter endret oppskriftene sine. 50 % av drikkene var mindre søte. Storbritannia investerer inntektene fra avgiften for å oppmuntre barn i skolealder til å spise sunnere og trene mer.

Ungarn beviser at en bredere helseskatt også er mulig. Landet skylder ham positive og varige helseresultater. For eksempel bruker folk mindre sukkerholdige (ferdigpakkede) og overdrevent salte produkter. I tillegg høster avgiften også uventede resultater som økt kunnskap om sunn mat og økte matlagingskunnskaper. Til slutt hadde den ungarske skatten en relativt større effekt på mindre utdannede grupper.

Og selv i Norge, hvor sukkeravgiften ble skrotet igjen fordi den ikke fungerte, la helseinstansene den tilbake på regjeringens bord. Der lærte de at en slik skatt ikke burde være et sløvt skattemessig tiltak, men bør være en del av en større helsestrategi.