Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det ved inngangen til 2022 i overkant av én million innvandrere og personer født i Norge av innvandrerforeldre.

Generelt positive trender

SSB har fulgt holdninger til innvandrere og innvandring i Norge i over 20 år.

De siste funnene fra det nasjonale databyrået understreker det komplekse samspillet mellom holdninger, demografi og erfaringer når det gjelder innvandrere og innvandring i det norske samfunnet.

Ifølge SSB har holdningene til innvandrere og innvandring blitt mer positive de siste årene.

La oss si at det er et økende antall mennesker i Norge som ikke er i tvil om at de fleste innvandrere gir et nyttig bidrag til arbeidslivet i landet og at arbeidsinnvandring i hovedsak bidrar positivt til økonomien.

Samtidig er det stadig færre som mener at de fleste innvandrere misbruker velferdssystemet eller er en kilde til offentlig utrygghet.

Færre mener innvandrere burde være mer «norske»

I lang tid (fra 2003 til 2019) sa flertallet av nordmenn at innvandrere som bor i landet burde prøve å være så norske som mulig.

Frem til 2020 har andelen som er uenig i dette utsagnet holdt seg relativt stabil med svingninger fra år til år.

Fra 2021 til 2023 økte imidlertid andelen som var uenige i dette utsagnet og ble større enn de som var enige.

I en undersøkelse utført i 2023 var over halvparten av respondentene (51 %) uenige i påstanden om at innvandrere bør prøve å likne nordmenn så mye som mulig, og 31 % var uenig. respondentene var enige i denne påstanden.

Dessuten føler de fleste godt at hjemmehjelp, lege, nære kollega, svigersønn eller svigerdatter er innvandrer.

Holdninger til flyktninger og opphold

I mange år mente man at det burde være vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få bosted i Norge.

I 2002 var det svært få som uttrykte ønske om å gjøre det lettere for flyktninger og asylsøkere å finne et bosted i Norge – kun 5 %.

Da sa et lite flertall (53 %) at det burde bli vanskeligere å finne overnatting, mens 39 % mente situasjonen burde forbli som den er.

Siden 2002 har imidlertid andelen av dem som mener det bør bli lettere å få bosted økt, mens andelen som mener det motsatte har gått ned.

Fra 2021 er flere for å gjøre prosedyren enklere, ikke mer komplisert. I årets meningsmåling var det flere som mente det burde være lettere (22 %) enn folk som mente det burde være vanskeligere (9 %).

Et flertall – nesten seks av ti respondenter – sa at oppgjørsprosessen og kravene bør forbli slik de er i dag.

Hvordan viktige hendelser påvirker holdninger

Selv om positive holdninger til innvandring og innvandrere har en tendens til å øke på lang sikt, er det noen endringer fra år til år på grunn av sosiale sykluser og hendelser som har påvirket folks holdninger.

For eksempel ble det registrert høyere negative holdninger i 2016, året etter den store tilstrømningen av flyktninger fra Syria. Men i årene etter dukket trenden mot en positiv holdning opp igjen.

Selv om det har vært en stor tilstrømning av flyktninger fra Ukraina det siste året, har holdningene til innvandrere og innvandring vært gjennomgående positive, og i 2023 vil det være en liten økning i andelen personer som uttrykker en positiv holdning som ble observert.

Forskjeller basert på demografi og erfaring

Studien viser at positive holdninger til innvandrere økte med mer intense interaksjoner med dem, spesielt på arbeidsplassen, ettersom de som samhandler med innvandrere har en tendens til å uttrykke positive opplevelser.

SSB bemerker at holdningene til innvandring varierer avhengig av faktorer som utdanning og alder. De med høyskoleutdanning har en tendens til å ha en mer positiv oppfatning enn de med grunnskole eller videregående utdanning.

I tillegg har kvinner en tendens til å uttrykke mer positive holdninger enn menn, og yngre mennesker har en tendens til å støtte innvandrere mer enn eldre.

Beboere i tettbygde strøk, der kontakt med innvandrere har en tendens til å være hyppigere og høyere utdanningsnivå er høyere, har en tendens til å ha mer gunstige holdninger til innvandrere.

Det er også forskjeller mellom de ulike landsdelene i Norge, der folk som bor i bysamfunn generelt uttrykker en mer positiv holdning, mens folk som bor i spredtbygde strøk og småbyer er mer skeptiske til innvandrere.

Dette sammenfaller med at tettbygde regioner har mer kontakt med innvandrere og høyere utdanning er mer vanlig.

Drevet av thelocal.no.

Hvordan har norske holdninger til innvandrere endret seg over tid?

sfgdfg