I sin begrunnelse påpekte den norske vitenskapelige institusjonen at «både Cichanouska og Navalnyj er kritiske til den russiske invasjonen av Ukraina». «Deres felles tildeling av Nobels fredspris vil bli sett på som en klar protest mot russisk aggresjon og hjelpen som Hviterussland har gitt Russland,» ble det skrevet.

Han la til at belønning av motstandere i Hviterussland og Russland ville «støtte demokratiske og fredelige alternativer til regjeringene til Lukasjenko og Putin».

Den internasjonale domstolen (ICJ), opprettet i 1945 ved FNs charter, var nummer to på listen over mulige kandidater til PRIO. Som nevnt, «har nemnda blitt en allment akseptert multilateral tvisteløsningsmekanisme». Den 16. mars beordret ICJ-dommere Russland til å «umiddelbart stanse militære operasjoner» i Ukraina. «Nobelkomiteen kan se på denne posisjonen som et forsøk på å stoppe ulovlig krigføring,» bemerket han.

I PRIO-vurderingen, dersom Den norske Nobelkomité ønsker å vurdere folkerettens rolle i fredsarbeidet, kan Nobels fredspris også tildeles andre lignende institusjoner: Den internasjonale straffedomstolen (ICC), Den europeiske menneskerettighetsdomstolen eller den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen.

Norske eksperter rangert på tredjeplass på listen over forfatter og menneskerettighetsforkjemper i India, Harsh Mander, skaperen av Karwan-e-Mohabbat (Caravan of Love)-kampanjen som støtter ofre for hatforbrytelser. «Mander er en forsvarer av religiøs toleranse og dialog» – det var berettiget.

På fjerdeplass i rangeringen var kinesiske aktivister: Ilham Tohti, som kjempet for rettighetene til den uiguriske minoriteten, samt Agnes Chow Ting og Nathan Law Kwun-chung, som arbeider for forsvaret av demokratiet i Hong Kong.

PRIOs liste er stengt av to menneskerettighetsorganisasjoner, rangert som femte: Human Rights Data Analysis Group (HRDAG) i San Francisco og Center for Applied Nonviolent Action and Strategy (CANVAS) i Beograd, som underviser om protester.

Vinneren av Nobels fredspris offentliggjøres fredag ​​i Oslo. I år var det 343 nominasjoner, inkludert 251 personer og 92 organisasjoner. Dette er det nest høyeste antallet nominasjoner i historien etter 2016, da det var 372.

PRIO-instituttet har ikke noe forhold til Det Norske Nobelinstitutt. Den såkalte shortlisten over favoritter er basert på informasjon fra personer involvert i vitenskapelig fredsforskning.

Daniel Zyśk (PAP)

profitt / ondskap /