Kjell Inge Røkke, som også tjente en formue på rundt 1,7 milliarder euro (over 6,6 milliarder PLN) på lakseoppdrett, gikk heller ikke stille, men sendte et offentlig avskjedsbrev til avisen og andre aksjonærer i konsernet hans.

De svært velstående flykter fra skatteøkninger, tøffere skatteregler, nye avgifter og kunngjøringer som tar sikte på å tette populære skattehull. Deres avgang ble ledsaget av offentlig harme og heftig debatt om rikdom, fattigdom og rettferdighet etter skandinaviske standarder.

Norge har lenge vært ansett som mer skandinavisk enn Danmark og Sverige på mange måter – også av nordmenn selv. Egalitær, mindre hierarkisk, nær naturen og, til tross for olje- og gassrikdommen, beskjeden til sterilitet. Slik så også nordmenn på seg selv.

Sprekker i nordmenns selvoppfatning

Staten spiller en enorm rolle her, selv sammenlignet med andre skandinaviske land. Det har lenge vært enighet i det tynt befolkede landet om at staten forvalter rikelige naturressurser, som mineraler, fjorder, skoger og fosser, og til gjengjeld støtter selv de mest isolerte samfunnene.

Denne ideen ble utvidet til oljeindustrien og andre viktige sektorer etter slutten av tysk okkupasjon under andre verdenskrig og oppdagelsen av olje i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet.Staten eier betydelige andeler i landets største selskaper.

Imidlertid har selve oppfatningen av et nøysomt og harmonisk samfunn nylig blitt betydelig ødelagt. For en tid tilbake overrasket en undersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå opinionen. I den oppdaget statistikere det et lite lag med superrike har dannet seg i landet, stort sett ubemerket av samfunnet.

– Vi nordmenn regnes fortsatt som et veldig likestilt samfunn, der inntekt og formue er relativt rettferdig fordelt, sier forsker Rød. — Det var først de siste årene vi plutselig skjønte at dette ikke lenger stemte. Uten at publikum har lagt merke til det, har noen nordmenn blitt veldig rike. Rikdommen i Norge er nå like ulikt fordelt som i Storbritannia, la han til.

Norske superrike utnytter skattereglene

Siden den gang har politikere og media vært nærmest besettende bekymret for de nyoppdagede superrike, som nesten alle tjente i det minste deler av formuen på lakseoppdrett. Sjokket av større ulikhet enn forventet ble blandet med forargelse da det ble klart de rikeste av de rike skylder delvis sin formue på sjenerøse skattelover.

– Den rikeste 1 % av den norske befolkningen er mye rikere enn i Tyskland eller Frankrike sammenlignet med resten av befolkningen, sier Guttorm Schjelderup, som leder Norsk Skattesentral ved Norges Handelshøyskole fra Bergen. – Dette er hovedsakelig fordi gründere nyter godt av en betydelig reduksjon i formuesskatten og kan meget enkelt unngå inntektsskatt og kapitalgevinstskatt. – han legger til.

En analyse fra Statistisk sentralbyrå publisert i fjor tyder på at personer med svært høy inntekt betaler spesielt lav skatt. — Den rikeste prosenten av nordmenn betaler bare 9 til 15 prosent. inntektsskatt; Dette er svært lavt sammenlignet med det norske gjennomsnittet, anslår Schjelderup. Regjeringen klager over at milliardærer nesten ikke betaler skatt, mens sykepleiere og lærere betaler 30 til 35 prosent. inntektsskatt til statskassen.

Se også: En mann brakte en storbank på randen av kollaps. Historien om Jérôme Kerviel

Reduksjon av skattefordeler i Norge

Høy inflasjon siden koronaviruspandemien har også gjort fattigdom og rikdomsfordeling mer offentlig debattert enn før. Statsminister Jonas Gahr Støre hadde allerede under valgkampen i 2021 varslet at han ville bekjempe økende ulikhet og sørge for at de rike betaler høyere skatt. Siden han ble regjeringssjef har han hele tiden forfulgt dette målet.

Den røde og grønne regjeringen økte skatten på utbytte og kapitalgevinster, samt formuesskatten. Økningene har imidlertid vært små og reduksjonen i skattelettelser har vært avgjørende for velstående gründere: Tidligere måtte de rikeste bare betale 55 % av formuesskatten. deres aksjer i selskaper.

Denne reduksjonen var ment å forhindre at gründere måtte selge aksjer for å betale skatt. Men politisk misbrukte de rikeste nordmenn denne bestemmelsen. I fremtiden må de betale skatt på 80 %. handlinger.

I tillegg er det innført en ny avgift på oppdrettsanlegg. I fremtiden må havbruksaktørene betale for bruk og forurensning av fjordene. Begrunnelsen for denne avgiften er lik den for tilsvarende skatter for olje- og gasselskaper. Nylig ble det vedtatt en såkalt ressursskatt på 25 prosent. av verdiøkningen på laks.

De superrike forlater Norge

Alt dette opprørte tilsynelatende de rikeste nordmennene, som nesten alle tjente i det minste en del av formuen på fiskeoppdrett. — Økning i formuesskatten med 1,15 prosentpoeng. Det var ikke verdt å nevne, sier Knut Anton Mork, professor emeritus ved Norges teknisk- og biovitenskapelige universitet i Trondheim. Hun legger imidlertid til at hun vippet vekten.

Et slags flokkinstinkt dukket opp blant de superrike da regjeringen offentlig vurderte å tette et populært skattehull. Inntil nå kunne nordmenn som hadde bodd lenge i utlandet ta ut sine egne selskapsmidler uten å måtte betale skatt i Norge. Fra oktober er dette ikke lenger mulig.

I tillegg ønsker regjeringen å innføre en slags exitskatt etter tysk modell. Nøyaktig hvordan det vil se ut avsløres ikke før etter sommerferien.

«Noen veldig velstående mennesker begynte å forlate landet på grunn av snakket om skatteinnstramminger, og andre fulgte etter,» sier Mork. – Spesielt siden det blir lettere fordi noen advokater nå spesialiserer seg på denne typen emigrasjon – legger han til.

Milliardær Kolstad fortalte nylig til en norsk avis at han i utgangspunktet følte seg veldig alene i Luzern. Men i mellomtiden har en hel rekke svært rike nordmenn slått seg ned i Sveits og møtes nå jevnlig til kaffe.