Danmarks statsminister Mette Frederiksen kunngjorde onsdag at landet ville holde stortingsvalg 1. november og danne en ny regjering.

I sin tale i statsministerboligen i Marienborg bekreftet Frederiksen at de hadde store forventninger om at valg ville finne sted til høsten.

«Danmark er et fantastisk land. Men tider er vanskelige,» sa statsministeren i starten av meldingen, med henvisning til energikrisen og krigen i Ukraina og andre utfordringer, og gjorde det klart at et slikt valg i perioden ikke er ideelt for den nåværende regjeringen.

I kunngjøringen understreket Frederiksen at hun var klar til å danne en bred koalisjonsregjering, et trekk som er atypisk for Danmarks vanlige «politiske blokk»-system, der venstre- og høyrepartier er i opposisjonsfraksjoner.

«Tiden er inne for Danmark å prøve en ny styreform. Vi er klare for både kompromiss og samarbeid. Vi sikter mot en bred koalisjonsregjering, som inkluderer partier fra begge sider av det politiske spekteret. «, forklarte statsministeren .

Forventningene til det nærmer seg valg steg onsdag morgen da Frederiksens sosialdemokratiske parti publiserte valgrelaterte meldinger i danske aviser.

«Realiteten er at vi må jobbe sammen. Valgene vil bidra til å avklare hvem som skal kunne gjennomføre dette,» heter det i de nevnte rapportene.

Juridisk sett kunne regjeringen ha ventet til 4. juni 2023 med å holde stortingsvalg, som er obligatoriske hvert fjerde år i henhold til den danske grunnloven.

Men SV (Radikale Venstre), regjeringens allierte i parlamentet, krevde at Frederiksen skulle kalle ut et raskt stortingsvalg etter at etterforskningen av stofffarmsskandalen i 2020 endte med kritikk av regjeringen og fru Frederiksen.

De siste meningsmålingene tyder på at utfallet av valget kan være uforutsigbart, og at marginen mellom den «røde blokken» av venstrepartier ledet av Frederiksens sosialdemokrater og opposisjonens «blå blokk» av partier fra rett linje kan være svært liten.

En meningsmåling av Voxmeter og på oppdrag fra nyhetsbyrået Ritzau publisert mandag viste at rød blokk kunne vinne 86 av de 179 setene i det danske parlamentet, mens blå blokk kunne vinne 85 seter. Av de resterende åtte mandatene kunne fire gå til det nystiftede Moderatpartiet, ledet av tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen.

LL Rasmussen uttrykte ikke sitt partis støtte til noen av blokkene, og forklarte at han ville foretrekke en bred sentral koalisjon. Som leder av sitt tidligere Venstre-parti ledet han en «blå blokk»-regjering.

De resterende fire mandatene tildeles representanter for partier fra Grønland og Færøyene.

I teorien kan en bred sentrumskoalisjon omfatte sosialdemokratene så vel som Venstre, det største høyrepartiet. Det ville være en koalisjon av de to største partiene i parlamentet, tradisjonelt motsatt.

Det er også viktig å merke seg at Høyre kan bli det største høyrepartiet etter valget: Det stiller ifølge meningsmålingene sammen med Venstre.

Frederiksen sa til media at hun så på de liberale og konservative partiene, samt de sosialliberale sentrum-venstre-partiene (Radikale Venstre) og de populære sosialistiske partiene (SF) som mulige sentrumskoalisjonspartnere.

De sosialliberale har allerede sagt at de vil være en del av sentrumskoalisjonen, men både de liberale og de konservative er imot det.

– Vi kan lage politiske avtaler sammen, men jeg ser ikke for meg at vi skal danne regjering sammen, sa Høyre-leder Søren Pape Poulsen og la til at han «ikke kan tenke seg» et slikt scenario.

Venstre, som ideologisk sett er nærmere sentrum enn Høyre og derfor blir sett mer på som koalisjonspartnere for sentrum, så også ut til å avvise utsiktene på det sterkeste onsdag.

– Jeg stiller til valg på å bli den neste statsministeren i Danmark til å lede den nye konservativ-liberale regjeringen, sa Venstre-leder Jakob Ellemann-Jensen.

Ellemann-Jensen avviste muligheten for å samarbeide med fru Frederiksen.

«Vi vil ha forskjellige ting. Dessuten stoler jeg ikke på Frederiksen,» sa Venstre-lederen.

Frederiksen har blitt kritisert fra opposisjonspartier for sin rolle i 2020 vevfarm-skandalen.

Selv om de viktigste høyrepartiene avviser muligheten for en bred koalisjon, støtter det nevnte nye partiet, ledet av en politisk tungvekter, klart ideen og presser den fram som et mulig utfall. Moderaterna ledet av tidligere statsminister LL Rasmussen støttet verken venstre- eller høyreblokken. LL Rasmussen tar til orde for en sentristisk koalisjon.

På tampen av det nylige valget i 2019 overrasket daværende statsminister LL Rasmussen ved å dramatisk kunngjøre at hans prioritet var å danne en bred koalisjon med de tradisjonelt rivaliserende sosialdemokratene.

Valget i 2019 endte med at sosialdemokratene kom til makten og dannet en minoritetsregjering, der «rød blokk» av venstreorienterte partier fikk absolutt flertall.

Produsert av thelocal.dk og tv2.dk.