Angrep i Oslo og på øya Utoya var de mest tragiske i Norges etterkrigshistorie. Den 22. juli 2011 detonerte nordmannen Anders Breivik en eksplosiv i regjeringsdistriktet i Oslo, og begikk deretter en massakre på øya Utoya, og skjøt deltakere fra en parti ungdomsleir med en rifle Labour. Totalt døde 77 mennesker.
Breivik mislikte måten makt ble utøvd av det venstreorienterte Arbeiderpartiet, som han anså for åpent for innvandrere og arbeidet mot et flerkulturelt samfunn. Han har heller ikke lagt skjul på sine antiislamistiske synspunkter.
Norge hyller angrepsofre
– Hat må ikke stå ubesvart, sa statsministeren
Norge Erna Solberg torsdag under den første av markeringene som var planlagt den dagen for 10-årsjubileet for angrepene. Regjeringssjefen henvendte seg til overlevende og ofrenes familier og understreket at det i løpet av det siste tiåret har blitt gjort mye for å forbedre sikkerhetstjenestenes arbeid og bekjempe alle former for ekstremisme.
Den konservative statsministeren sa at det viktigste mottiltaket er å «styrke oss mot intoleranse og hatefulle ytringer». Senere på dagen vil andre seremonier finne sted, inkludert en begravelsesmesse ved Saint-Pierre-katedralen.
Oslo, hvor daværende norske statsminister og nåværende NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg taler, og på ettermiddagen finner en ny seremoni sted på øya Utoya. Det er planlagt en konsert med tale av kong Harald V på kvelden.
«Rasismen lever fortsatt»
Angrepene i 2011 var de dødeligste i Norge siden andre verdenskrig. Ett år etter angrepene ble Breivik dømt til 21 års fengsel, med mulighet for ubestemt tid.
Overlevende fra massakren på øya Utoya, der en våpenmann drepte 69 mennesker – de fleste av dem tenåringer – sier at Norge ikke klarte å ta tak i den ytre høyre-ideologien som motiverte angrepene. – Rasisme og høyreekstremisme lever fortsatt i beste velgående blant oss, sa Astrid Eide Hoem, som flyktet fra massakren og ble ungdomsleder i Arbeiderpartiet i 2020. – De er på Internett, ved bordet, i hjemmene til mange bemerkelsesverdige mennesker (…) Nå må vi en gang for alle si at vi ikke aksepterer rasisme, at vi ikke aksepterer hat – a-t -hun kalt ut.
To dager før 10-årsdagen for angrepene ble et monument i Oslo dedikert til en svart tenåring myrdet av nynazister i 2001 vanhelliget. På monumentet kan vi lese: «Breivik hadde rett». Oslo-politiet meldte tirsdag at de har innledet sak for hærverk og hatefulle ytringer. Myndighetene har bedt om offentlighetens hjelp til å finne gjerningsmennene.
Breivik vil tjene penger på historien sin
I begynnelsen av juli meldte den britiske avisen «The Sun» at Berivik hadde sendt et brev til 20 filmskapere som tilbyr å selge rettighetene til en film om ham. En massemorder må skrive 50 sider om dagen i fengselsdagboken sin. Terroristens «tilbud» var verdt 7 millioner pund (omtrent 37 millioner PLN).
The Suns kilde kommenterte: – Han ønsker fortsatt å inspirere andre og tror fortsatt på den fascistiske revolusjonen. Planene hans om å tjene penger på drap er en fullstendig fornærmelse mot hans ofre og deres familier. I 2018 ble filmen «22. juli» filmet, regissert av Paul Greengrass i den amerikanske Netflix-produksjonen, om Breiviks forberedelser til angrepene og deres utfoldelse fra ofrenes synspunkt.
Terroristen oppholder seg i en treromscelle – for å sove, studere og trene. Har tilgang til datamaskin og videospill.
RadioZET.pl/PAP
General bacon-lærer. Arrangør. Tenker. Faller mye ned. Ekstrem ølnerd
