I begynnelsen: Gassfeltet Groningen ble oppdaget i 1959 nær Slochteren kommune.

• I utgangspunktet trodde man at gassboblen ikke var så stor, men i 1960 ble det også oppdaget naturgass med lignende egenskaper i nabokommunen Delfzijl. Dette viste tydelig at feltet var større enn først anslått.
• Den nederlandske regjeringen ble raskt informert, men holdt først oppdagelsen hemmelig for allmennheten, i frykt for at utenlandske selskaper skulle utnytte den. Flere personer fikk imidlertid vite om det, inkludert den belgiske MEP Victor Leemans, om eksistensen av gassboblen. Leemans avslørte gassfeltet Groningen i en tale til Europaparlamentet i Strasbourg, der han snakket om funnet av 300 milliarder kubikkmeter naturgass nær Slochteren.
• Det nederlandske kabinettet ble tvunget til å kommentere nyheten på grunn av Leemans» uttalelser, men bagatelliserte den først ved å anslå størrelsen til rundt 60 milliarder kubikkmeter. Huset gjettet rundt 100 milliarder.
• Disse estimatene viste seg senere å være svært konservative. I 1963 nådde størrelsen på gassforekomsten allerede 1110 milliarder kubikkmeter. Etter det ble flere og flere ting oppdaget. Til slutt viste gassfeltet Groningen seg å inneholde ikke mindre enn 2,7 billioner kubikkmeter naturgass.

Nederlandsk syndrom

Forvandlingen: Den enorme størrelsen på gassfeltet forvandlet den nederlandske økonomien.

• Naturgassinntektene fra gassfeltet Groningen ble delt mellom Nederlandse Aardolie Maatschappij (NAM), et selskap eid av Shell og Esso, og den nederlandske staten. Totalt siden 1960-tallet, justert for inflasjon, mer enn 400 milliarder euro skape fortjeneste. 85 prosent av dette beløpet gikk til den nederlandske staten, resten til NAM. Alle disse pengene var med på å utvide den nederlandske velferdsstaten betydelig.
• Men samtidig er regionen blitt et offer for sin egen suksess. Mens offentlige utgifter i 1970 fortsatt utgjorde 45 prosent av nasjonalinntekten, steg dette tallet til 60 prosent et tiår senere. Samtidig er det ikke opprettet et eget fond for å forvalte naturgassinntektene, slik det for eksempel har vært i Norge. Dette suverene fondet, det største i verden, er nå verdt mer enn 1300 milliarder euro. Bare det årlige utbyttet blir brukt, så det fortsetter å vokse. Dette skjedde ikke i Nederland og naturgasspengene tok gradvis slutt.
• Økonomen oppsummerte det godt i en artikkel fra 1978: nederlenderne led av «nederlandsk sykdom». Sterkt salg av naturgass har også økt verdien av den nederlandske valutaen. Ironisk nok førte dette til en nedgang i landets konkurranseposisjon og en nedgang i eksporten. Resultat: fallende økonomisk produksjon og økende arbeidsledighet. Senere var det av denne grunn at det ble besluttet å opprette fond, som dette. Styrkefond for økonomisk struktur (FES), men aldri i en skala som i Norge.

Jordskjelv

Begynnelsen på slutten: Den totale kostnaden for gassfeltet begynner først å bli kjent.

• Storskala gassutvinning nær Groningen har forårsaket landsynking i regionen. Siden 1990-tallet har dette ført til jordskjelv som har skadet utallige hjem og (psykisk) helse til titusenvis av mennesker. Det er av denne grunn at det i 2014 ble besluttet å gradvis forlate gassutvinning. Den nederlandske staten minst 22 milliarder euro må betale til provinsene Groningen og Drenthe for å erstatte skaden.
• Produksjonen ble gradvis redusert i løpet av de påfølgende årene, fra mer enn 50 milliarder kubikkmeter per år i 2013 til 21,6 milliarder i 2016. stort jordskjelv Ved inngangen til 2018 skjøt planene om å stenge Groningen fart.
• Siden 2022 har landet vært i dvale. Det betyr at det utvinnes akkurat nok naturgass til å holde gassbrønner i drift, eller om lag 2,8 milliarder kubikkmeter per år.
• Fra i dag vil også pilotlyset slukkes og gassfeltet Groningen vil ikke lenger produsere naturgass for første gang siden 1960. Hvis temperaturene er eksepsjonelt lave denne vinteren, er det fortsatt mulig å tenne det igjen nattlyset i noen steder. Dette vil ikke lenger være mulig neste år: Brønnene vil da bli fullstendig revet.

(nd)