Fisk befengt med lus kan også finnes på norske gårder.

Det som ble registrert på oppdrettsanleggene til en av Norges største fiskeprodusenter, SalMar, kan indirekte knyttes til Litauen.

Gav maksbot

Mattilsynet inspiserte flere oppdrettsanlegg langs Trondelagskysten. Disse oppdrettsanleggene i Midt-Norge, nord for Kristiansund, eies av SalMar, det nest største lakseoppdrettsselskapet i verden.

Et stort antall døde og skadde, alvorlig syke laks ble funnet i merdene til denne akvakulturmannens oppdrettsanlegg. Mattilsynet la ut bilder av den skadde fisken.

Mattilsynet har bøtelagt SalMar-selskapet 1,7 millioner euro for feilaktig oppdrett og stell av fiske. Norske kroner (ca. 146 tusen euro). Dette er det maksimale beløpet som kan tildeles av denne tjenesten. Inntektene fra lakseoppdrett i Norge er høye nok til at selv den største boten kan være en dråpe i havet for oppdrettere.

Inspeksjonen er utført av Mattilsynet i samarbeid med Kystvakten. Inspeksjonen foregikk samtidig ved mange oppdrettsanlegg langs Trøndelagskysten, slik at oppdrettere ikke skulle varsle hverandre om det pågående tilsynet.

Skrekken: den skadde fisken funnet av inspektører dukker opp når de er syke eller når lusene deres har vasket dem i varmt vann. Foto fra Mattilsynet.

De vasket lusene

Mange norske oppdrettsanlegg har uregelmessigheter av en eller annen art, men omfanget av SalMar er sjokkerende. Norske inspektører innrømmet at de aldri hadde sett så mange syke fisker funnet på SalMar-anlegg.

John Falch, leder for en av Mattilsynets avdelinger, som ledet tilsynet, sa at skadet laks som ble funnet på oppdrettsanlegg var infisert med lus. Teknologien er slik at lus fjernes fra fisk med varmt vann. Dette brenner huden deres og forårsaker sår. Sår på fiskeskinn kan også være forårsaket av ulike sykdommer.

I det siste, i minst 2-3 uker, har salget av laks i Litauen gått ned eller nesten forsvunnet.

Selv om fisken ikke var syk og sårene ble forårsaket av det varme vannet som ble brukt til å drepe lusene, er de farlige. Gjennom den skadede huden frigjør fisk kroppsvæsker fra sår, noen av dem dør.

D. Falch vitnet om at oppdrett av skadet fisk i marine oppdrettsanlegg også er en anti-menneskelig handling. Marine gårder ligger i et naturlig miljø hvor saltholdigheten i vannet er høy. Saltvannet brenner fiskens skadde hud og de føler smerte.

Skadet, svekket eller åpenbart syk fisk i oppdrettsanlegg skal destrueres. Dette blir ofte oversett av oppdrettere. De forsøker å selge den skadde fisken oppdrettet som råstoff til produsenter av ulike lakseprodukter eller preparater.

Sporene førte også til Litauen

SalMars oppdrettere vitnet om at de allerede hadde planlagt å avlive syk fisk som ble funnet på gården deres. Hvorfor dette ikke ble gjort offentlig er ikke forklart.

På grunn av dårlig bevaring av fisk på norske oppdrettsanlegg ble de norske statlige kontrollmyndighetene interessert. Basert på tilsynsdokumenter fra Mattilsynet og andre data skal det utarbeides en detaljert rapport om ytelsen til norsk havbruksnæring.

Det er mulig at en betydelig del av laksen som ble oppdrettet på norske oppdrettsanlegg kom til Litauen og ble distribuert via handelsnettverk.

Det er ingen tilfeldighet at laks fra tid til annen var tilgjengelig i tilstrekkelig store litauiske detaljhandelskjeder, til og med opptil 50 %. reduksjoner.

Og en annen tilfeldighet er det faktum at nylig, i minst 2-3 uker, har salget av laks i Litauen gått ned eller nesten forsvunnet. Det kan antas at dette kan ha vært sammenfallende med de bruddene Mattilsynet har påpekt på oppdrettsanleggene til oppdrettere her i landet.

På grunn av de alvorlige oppdrettslovbruddene som er registrert på oppdrettsanleggene til «SalMar»-oppdrettere, kan noen av litauerne som jobbet på disse oppdrettsanleggene også lide. Et betydelig antall av våre landsmenn drar til Norge for å jobbe i fiskeforedlingsverksteder og oppdrettsanlegg, hvor de får like høye lønninger som de i Litauen.


Aksel Andersen

Prisbelønnet reiseelsker. Bacon-nerd. Total forfatter. Utøver på sosiale medier. TV-nerd. Matbanebryter. Ivrig leser

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *