Konferansen «Scandinavian colonialism in the Arctic and the resistance of its people» fant sted ved Center for Scandinavian Studies ved Vilnius University (VU), som samlet kvinnelige forskere fra nord-europeiske land, ansatte og studenter ved Center for Scandinavian Studies.

Denne konferansen diskuterte de eksistensielle utfordringene til de grønlandssamiske og inuittiske kulturene i Norge, Sverige og Finland i nasjonal og global kontekst, og fremhevet manifestasjonene av kolonialismens spekter og innsatsen for å bli kvitt det i landene i Nord-Europa nevnt ovenfor. , som regnes som eksempler på demokrati, toleranse og respekt for menneskerettighetene. Denne begivenheten skilte seg ut for sin følsomhet for spørsmål om identitetsdannelse og for sin oppmuntring til å tenke kritisk om skjæringspunktet mellom kulturelle, politiske, økonomiske og etiske aspekter.

Kristen Thisted, førsteamanuensis ved Københavns Universitet i Danmark, diskuterte forholdet mellom Grønland og Danmark, og avslørte kompleksiteten til grønlandsk identitet og ambivalens med hensyn til aspirasjonen om å bli en uavhengig stat, og forklarte de institusjonelle, økonomiske og kulturelle spørsmålene. faktorer som avgjør dette: «Vi kan ikke gi et entydig svar på spørsmålet om hvem som er grønlender i dag».

En forsker fra Umeå universitet i Sverige, Åsa Össbo, identifiserte de negative effektene av miljø- og grønnpolitikk på livsrommet til den samiske kulturen, ved å bruke planer for å utvikle metallproduksjon og vind- og vannkraft i Norrland-regionen i Sverige på arealet som brukes. . for tradisjonell samisk reindrift, en virksomhet som er eksistensielt sentral i samisk identitet og levesett.

EN. Laura Junka-Aikio, forsker ved Össbo Secondary School og University of Lappland i Finland, brukte eksemplet med det finske arktiske jernbaneprosjektet for å synliggjøre samenes kamp for deres overlevelse og identitet. Til slutt belyste Eva Maria Fjellheim, en samisk doktorgradsstudent ved Universitetet i Tromsø i Norge, også de nykoloniale implikasjonene av grønn energiutvikling i tilfellet med norsk samisk Fosen. Denne juridiske konflikten har nok en gang avslørt vindkraftprosjektets destruktive innvirkning på samisk kultur. EM Fjellheim påpekte at fremtidsvisjoner knyttet til bærekraftig energi og menneskelig overlevelse kan utgjøre – og dette er ofte tilfellet for de nevnte etniske minoritetene – en trussel om ødeleggelse for visse kulturer.

Forskere har understreket behovet for å være kritisk og bevisst når de tar opp spørsmålet om etniske minoriteter for å unngå deres eget koloniale vitenskapelige blikk. Når vi prøver å forstå perspektivet til den etniske Andre, må vi forstå deres egne erfaringer, tankesett og epistemologier. Tvister mellom stater (koloniale institusjoner) og etniske minoriteter (koloniserte grupper) må løses i sammenheng med disse ulike epistemologiene og verdisystemene, for ikke å føre den ene parten til taushet. Ulike språkspill, verdenssyn og ideologier bør imidlertid ikke hindre praktiske og effektive politiske løsninger: Vi må ikke bare anerkjenne hverandres annerledeshet, men også finne en måte å sameksistere på.

Til slutt ble det fremhevet at den samiske og grønlandske kulturen ikke i seg selv er homogen, og skaper en binær struktur med landene i Nord-Europa som de fortsatt er avhengige av; disse kulturene er mangefasetterte, og omfatter ulike visjoner om væren og fremtiden.