Er Nederland virkelig så trege med å frigi offentlige dokumenter etter en Wob eller Woo-forespørsel? Og er åpenhet vanskelig å få til? Det er bare slik du ser det. Nøyaktighet og fullstendighet tar tid. Og Nederland ser ut til å være relativt forsiktige og relativt omfattende. Dette kan ikke bare leses i en fersk internasjonal komparativ studie fra Universitetet i Leiden, publisert i september. Daniël Schuuring fra ZyLAB bestemte seg for å teste den selv og kom med tre Wob-forespørsler i Norge.

«Selvfølgelig kjenner jeg kritikerne. At de nederlandske regjeringene er så utrolig trege med å behandle Wob- og Woo-forespørsler. Og at de skandinaviske landene har alt på stell, sier Daniel Schuuring i ZyLAB. Han lurte på om sammenligningen var riktig. «I de statlige organisasjonene jeg besøker, blir dokumenter ganske enkelt levert til rett tid. Og med høyere krav ser jeg det er mye arbeid å samle inn, vurdere og male dokumenter. Anmeldelsen så meg ikke som helt rettferdig. Daniel besluttet derfor, sammen med en kollega og en bekjent som jobber i den norske regjeringen, å be om informasjon – via en tilsvarende Wob-forespørsel – fra en norsk kommune, en norsk provins og det norske helsedepartementet.

Og det «de» sier viste seg å være sant: «Vi mottok faktisk informasjonen i løpet av få dager. Det gikk veldig bra. Men det som skilte seg ut var at informasjonen ikke var lakkert. Navn på innbyggere og tjenestemenn, e-postadresser og telefonnumre ble rett og slett lekket. I Nederland er det faktisk mye arbeid å filtrere og male disse dataene. Nederland er veldig nøye med personvernet, bemerket Daniel. – Vi opplevde en helt annen holdning i Norge. Ta for eksempel aktiv publisering av norske lønns- og ligninger til alle borgere på Internett. Dette viser tydelig forskjellene i syn på personvern. Nettstedet Open the Books gir også en oversikt over disse forskjellene. Nettstedet viser hva myndigheter publiserer på dette området. «På den måten vil du vite det på kort tid badevaktslønn i los angeles: mer enn fem tonn, blant annet på grunn av mange overtidstimer og tillegg. Denne åpenheten er utenkelig i Nederland.

Hva annet «ga» de norske regjeringene? – I Norge er det kun offisiell myndighetsinformasjon som registreres, forklarer Daniël. «Og bare dokumentene som er i dette registeret blir publisert. All tidligere korrespondanse, intern kommunikasjon og WhatsApp-meldinger vil ikke bli registrert i registeret. Så det var ikke mye å spørre om. En slående forskjell igjen med Nederland. «I henvendelser og leveranser til søkere i Nederland er fokuset nettopp på denne interne kommunikasjonen. I tillegg setter Norge grenser for arbeidsbelastningen som en forespørsel kan medføre. «En forespørsel som er for stor blir rett og slett avslått. Det er også noe vi ikke kjenner til i Nederland.

Det er flere land som setter grenser for tillatt størrelse på en applikasjon. Dette fremgår av a komparativ forskning utført av Universitetet i Leiden publisert i september. En sammenligning av seks land – Sverige, Storbritannia, Tyskland, Estland, Frankrike og Slovenia – viser at disse landene skiller mellom offisielle og interne myndighetsdokumenter. De fleste land publiserer ikke interne meldinger. «I tillegg kan tjenestemenn i Norge selv bestemme hvilke dokumenter som skal inn i registeret. Det betyr at ikke alle potensielt relevante dokumenter er inkludert i registeret.

Innenriksminister Bruins Slot har bestilt den internasjonale sammenligningen. I en nylig brev til Stortinget hun skriver at forskning viser at en sammenligning ikke kan gjøres uten å vurdere konteksten. Og at Nederland har et vidt begrep om «dokumenter», som også inkluderer interne notater og e-poster fra tjenestemenn. «Det er sant, sier Daniël, når jeg ser hvilken informasjon som sendes i Nederland: det er virkelig utmattende. Regjeringer prøver å være så transparente som mulig og ikke gjøre feil, nettopp for å hindre folk i å tro at dokumenter holdes tilbake.

«Så oppfatningen om at vi er tregere kan være riktig,» sier Daniel. «Og du får mindre informasjon, altså mindre persondata, og maling tar tid.» Samtidig får du mer, nemlig mer relevant informasjon. Og å samle dem tar også tid. Så vi er tregere, men mer transparente, det er mer eller mindre min konklusjon.