Fra Oslo tar det tjuetre minutter med tog å komme til Ski. Det antatte symbolet er bare en trompe-l’oeil: lokaliteten har ingenting med spatler å gjøre. Faktisk trenger du ikke engang å forlate hovedstaden for å la deg skli når snøen har kommet. I Holmenkollbakken samboer det en hoppbakke og en løpebane. Det bankende hjertet i en norsk idrett som stabler opp vintersuksesser. Først ved OL 2018 (39 medaljer, absolutt rekord), dominerte han igjen i februar i Beijing (37). Men det er som en klimaendring: resultatene smelter ikke lenger med snøen. Eller hvordan et land med bare 5,4 millioner innbyggere nå klarer å klekke ut stjerner i mangfoldige og universelle disipliner.

Fotball, friidrett, tennis, golf, sandvolleyball…

Mens antallet skilisensinnehavere eroderer, har de 400 000 spillerne tilknyttet fotballforbundet, den største idrettskontingenten i landet, sitt verdenstotem. Overført til Manchester City etter 85 mål på 88 kamper med Dortmund, skisserer Erling Haaland (22) fremtiden like mye som Kylian Mbappé. Med Martin Odegaard (Arsenal), av samme generasjon, har utvalget også en hellig løytnant. Den andre sjefen for gondolen er Karsten Warholm, som ble olympisk mester på 400 meter hekk samtidig som han slo verdensrekorden (45”94). Nok til å kåre ham til årets idrettsutøver 2021. Litt kort på Eugene Worlds etter lårskaden vil han være toppen av regningen på EM (15.-21. august i München). Samt Jakob Ingebrigtsen, allerede olympisk mester på 1500 meter og verdensmester på 5000 meter i en alder av 21. Vi kan fortsette med tennis og Casper Ruud (finalist på siste Roland-Garros), golf og Viktor Hovland (24) , 3. i verden ved inngangen til året), sandvolleyball og OL-mesterparet Sorum-Mol, triatlon og Kristian Blummenfelt (OL-gull); selv presse til sjakk, dominert i mer enn et tiår av Magnus Carlsen.

Kvinner i alt dette? Om Ada Hegerberg vant den første Ballon d’Or i 2018, er det fremfor alt i kollektivet de skinner. I fotball derfor, men spesielt i håndball (tre verdenstitler og to OL i femten år).

Olympiatoppen, elitens midtpunkt

Disse fråtsende håndballspillerne, Claude Lebreux, støtter dem jevnlig i forberedelsene deres. Dette skjer på Olympiatoppen, et samlingspunkt for idrettseliten, som denne franskmannen har kartlagt i snart tjue år. Tidligere fysisk trener i det franske skiforbundet, jobber han i motrisitet-koordinasjonsavdelingen, knyttet til to andre: styrke-kraft-hastighet og utholdenhet. Denne strukturen, som ligger nord for Oslo, ser han som «en blanding av Insep og et nasjonalt idrettsbyrå», siden det fungerer som et sted for tverrfaglig trening samtidig som det avtales økonomisk støtte til idrettsutøvere. Et batteri av spesialiserte konsulenter, fra ernæring til psykologi, opererer der i symbiose for å finne den beste veien å følge for hver, i samarbeid med de respektive forbund. En bevisst tverrgående og kollegial tilnærming, også en historie om å samle mer begrensede ressurser enn BNP per innbygger, en av de høyeste i verden, antyder.

«

Systemet er flatere, mindre hierarkisk og oppdelt enn i Frankrike, hvor alle blir i sin føderasjon.

«

«Det er mange møter der, utveksling mellom disipliner og idrettsutøvere, understreker Claude Lebreux, som jobber like godt med Jakob Ingebrigtsen som med alpint. Systemet er flatere, mindre hierarkisk og oppdelt enn i Frankrike, hvor alle blir i sin føderasjon. » Innhentingen av Lillehammer-lekene (1994), kombinert med uthulingen av de samlede resultatene på slutten av 1980-tallet, hadde lagt grunnlaget for Olympiatoppen-formelen. Dersom fasilitetene ikke imponerer den besøkende, ønsker utvidelsesprosjektet å være i forkant.

Inntil 13 år er ingenting registrert

Den norske modellens egenart er imidlertid dypere, forankret i en pedagogisk tilnærming til idrett. Der ideen om deltakelse og moro er mer verdt enn konkurranse. Et charter om barns rettigheter i idrett ble opprettet i 1987 og revidert i 2007, godkjent av landets 54 forbund. Implisitt oppfordres unge mennesker til å prøve alt, fritt til å bytte lag midt i sesongen og bla gjennom listen over deres ønsker. Hva å utvikle ulike motoriske ferdigheter. Skillet mellom det gode og det mindre gode skjer ikke før ungdomsårene, før kroppene er dannet og smaken til hver enkelt raffinert. Ikke noe press på barnet, redusert risiko for tretthet. Opp til 13 år blir verken poeng eller rangering registrert, og utenlandsreiser for turneringer er fortsatt begrenset.

«

Tidlig spesialisering oppleves som farlig, det er et tabuord

«

Sønnen til en profesjonell tennisspiller, Casper Ruud spilte mye fotball, ishockey og golf. Erling Haaland, også veldig god i håndball, ble ti år med samme gruppe i nærheten av Bryne, en liten by på Sørvestlandet. I motsetning til Frankrike eller angelsaksiske land, hvor du må bestemme deg raskt, «Tidlig spesialisering oppfattes som farlig, det er et tabuord»støtter Claude Lebreux før han spesifiserer: «Det arbeidet gjøres senere, så ungdomscoaching er et yrke som egentlig ikke eksisterer. Foreldrene overvåker og deltar i øktene. » Men det er ikke de som bestemmer for barnet sitt.