Lillehammer – de «hvitgrønne» lekene som forvandlet norsk idrett

Disse lekene ble hyllet som de første «grønne» lekene for deres gjennomtenkte tilnærming til konstruksjon, mens bedriftene til vertsnasjonens idrettsutøvere – støttet av nye treningssentre som Norsk Eliteidrettsinstitutt (NTG) og Norsk Eliteidrettssenter ( Olympiatoppen) – har gjort Norge til en stormakt under vinter-OL.

Den fornuftige bruken av strukturer som det internasjonale radio- og fjernsynssenteret (CIRTV) og Olympiaparken på Lillehammer har gjort det mulig for regionen å forvandle seg til et senter for utdanning, idrettsdyktighet og trening.

De «hvitgrønne» spillene

Juan Antonio Samaranch, daværende president i IOC, beskrev lekene i Lillehammer 1994 som «Green White Games» på grunn av de nye miljøløsningene som ble tatt i bruk.

Områdene ble bygget med respekt for miljøet og prosjektet som helhet bidro til å øke miljøbevisstheten blant den norske befolkningen.

Alle anlegg ved Olympiapark Lillehammer – langrenns- og skiskytterstadion Birkebeineren, Lysgårdsbakkene hoppbakkene, Håkonshallen og den olympiske bob- og akebanen – samt OL-hallen på Gjøvik og Maihaugen konserthus har fått Norges mest utbredte. brukt miljøsertifiseringsmerke, Miljøfyrtårn-merket, som bekrefter at de forblir i forkant av miljøarbeidet. bærekraft og at de drives med respekt for miljøet.

Ungdoms-OL i Lillehammer 2016 videreførte denne arven ved å gjenbruke ni av de ti konkurransestedene fra 1994. YOG 2016 la også vekt på bærekraft, og brukte mange av lærdommene fra 1994. YOG-programmet «lær og del» fokuserte på kultur, utdanning og ungdomsidrett, hjelpe regionen og norsk idrett til å dyrke en ny generasjon idrettsledere.

Inspirerer fremtidens generasjon internasjonale idrettsutøvere

Lillehammer-lekene i 1994 ble en enorm suksess for Norge – landets utøvere tok 26 medaljer, og startet en periode med dominans i vintersport som varte frem til OL. av PyeongChang 2018, hvor nordmennene vant rekordmange på 39 medaljer… En spektakulær økning sammenlignet med de fem medaljene – ingen av dem var gull – som ble oppnådd ved lekene i 1988.

To elementer forklarer i stor grad denne snuoperasjonen: For det første opprettelsen av Norsk Eliteidrettsinstitutt (NTG) – Norges «gullmedaljefabrikk» – og Norsk Eliteidrettssenter (Olympiatoppen), som vertskapet for de olympiske vinterleker muliggjorde. ; og for det andre inspirasjonen som var nasjonalheltene i 1994.

Lillehammer Olympic Legacy Sports Center (LOLSC) fortsetter dette arbeidet i dag, og deltar i opplæring av utøvere, trenere og idrettsledere på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. I 2019 deltok mer enn 400 ungdommer fra 25 land på internasjonale treningsleirer organisert på Lillehammer av LOLSC.

Fremveksten av Universitetet i Innlandet

Byggingen av det enorme International Radio and Television Centre (ICTV) ved siden av Oppland-fakultetet i Storhove gjorde at Universitetet i Indre Norge kunne utvide etter lekene.

Takket være disse splitter nye 27 000 kvadratmeterne som er tilgjengelige, hoppet antallet registrerte studenter fra 600 før lekene til nesten 6 000 i 2020.

Veksten til universitetet har også vært synonymt med nye utviklinger. Det ble tilbudt kurs i sportsledelse og kringkastingsproduksjon, og i 1997 åpnet universitetet den første seksjonen noensinne dedikert til filmvitenskap i Norge. Lillehammer er nå en blomstrende universitetsby, der 20 % av de 27 000 innbyggerne er studenter.

Nettsteder fortsatt i bruk

Lillehammerlekene i 1994 etterlot ingen «hvit elefant», ingen overflødig konstruksjon. De ti tomtene som er bygget spesielt for anledningen er fortsatt i bruk i dag. Mellom åpningsseremonien til lekene og sommeren 2018 var fasilitetene vertskap for 32 verdens- og europeiske mesterskap eller andre internasjonale turneringer, 129 verdenscuparrangementer og 161 nasjonale mesterskap.

Ni av de ti konkurransestedene fra 1994 ble gjenbrukt da OL-ilden returnerte til Lillehammer for ungdoms-OL 2016. Regionen er fortsatt et nøkkelstopp på den internasjonale sportskalenderen, og bidrar til dynamikken i lokal sportskultur.

Fra hoppbakker til ishockeybaner, langrennsløyper til snøsport, Lillehammers anlegg er fortsatt i bruk og regionen er grobunn for fremtidige nasjonale og internasjonale mestere i mange idretter.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *