Han indikerte at i grønnsaks- og fruktsektorene er importen langt større enn eksporten. For eksempel, i 2014 var verdien av importerte grønnsaker nesten tre ganger høyere enn eksporterte grønnsaker. Landene som importerer mest grønnsaker er Spania (30 %), Nederland (26 %) og Litauen (19 %).

På den annen side er hovedeksportmarkedet for latviske grønnsaker de baltiske landene, som 70 % av alle grønnsaker ble eksportert til i 2014. Med stengingen av det russiske markedet ble volumet av grønnsaker eksportert til de baltiske landene EU, til hvilke små volumer som tidligere ble eksportert, økte – Tyskland, Norge, Polen osv.

Latvias handelsbalanse for frukt og bær er også ekstremt negativ: Verdien av importerte produkter overstiger verdien av eksporterte produkter mer enn tre ganger. Hovedimportørene av frukt og bær i 2014 var Spania (26 % av totalverdien), Nederland (21 %) og Litauen (20 %).

Hovedmarkedet for frukt og bær eksportert fra Latvia er de baltiske landene, som 84 % av alle produktene ble eksportert til i 2014. Med stengingen av det russiske markedet ble volumet av grønnsakseksporten til Estland, Litauen og Polen også eksportert. når det gjelder Hviterussland, økte.

Videre konkluderte innenriksdepartementets analyse at det europeiske frukt- og grønnsaksmarkedet fortsatt ikke har kommet seg etter det russiske forbudet mot import av landbruksprodukter fra EU som ble innført i august 2014. Dette var et stort slag for europeiske produsenter, for i 2013 var 30 % av all frukt og grønnsaker eksportert av EU gikk til Russland.

ZM-eksperter påpeker også at på grunn av de ugunstige værforholdene som rammet polske frukt- og grønnsaksprodusenter sommeren 2015, er prisene på frukt og grønnsaker i år enda høyere enn i forrige sesong. I tillegg har markedssituasjonen i flere måneder vært uvanlig: grønnsaksprisene fra latviske produsenter er lavere enn i Polen, noe som garanterer større markedskonkurranseevne for latviske produsenter.

Når det gjelder årets situasjon opplyser landbruksministeren at januar 2016 var uvanlig varm i Spania og Italia, så grønnsakene modnet raskere og i større mengder. Dermed overstiger tilbudet av grønnsaker i det sørlige EU-markedet langt etterspørselen, og for å balansere markedet har spanske og italienske produsenter allerede iverksatt krisetiltak – ikke-høsting og tilbaketrekking av produkter fra markedet. , som EU-kommisjonen har fått støtte for.

Som nevnt, ifølge data fra Central Bureau of Statistics, ble det dyrket 194 900 tonn grønnsaker i Latvia i fjor, inkludert de som ble dyrket i drivhus, som er 3 500 tonn eller 1,9 % mer enn i 2014, mens en betydelig nedgang på -7,4 % kan observeres i potetplantasjeområder. Samtidig økte gjennomsnittsavlingen av poteter fra én hektar med over 6 % – dersom det i 2014 ble høstet i snitt 18,9 tonn per hektar, var dette tallet i fjor 20,1 tonn.

Arealet med åkergrønnsaker gikk ned med 1,8 % i fjor, men ettersom gjennomsnittsavlingen økte fra 217 hundredeler per hektar i 2014 til 225 hundredeler per hektar i 2015, ble grønnsaker høstet med 3 200 tonn, eller 1,8 % mer.

LETA/Foto: Evija Trifanova/LETA