I norske oppdrettsanlegg er det også fisk befengt med lus

Det som er registrert på oppdrettsanleggene til en av Norges største fiskeprodusenter, SalMar, kan indirekte knyttes til Litauen.

Gitt maksimal bot

Mattilsynet har inspisert flere oppdrettsanlegg langs Trondelagskysten. Disse anleggene i Midt-Norge, nord for Kristiansund, tilhører SalMar, det nest største lakseoppdrettsselskapet i verden.

Et stort antall alvorlig syke døde og skadde laks ble funnet i merdene til denne oppdretterens oppdrettsanlegg. Mattilsynet la ut bilder av den skadde fisken.

Mattilsynet har ilagt selskapet SalMar en bot på 1,7 millioner for utilbørlig oppdrett og stell. Norske kroner (ca. 146 tusen euro). Dette er det maksimale beløpet som kan tildeles av denne tjenesten. Inntektene fra lakseoppdrett i Norge er høye nok til at selv den største boten kan være en dråpe i havet for oppdrettere.

Inspeksjonen er utført av Mattilsynet i samarbeid med Kystvakten. Inspeksjonen foregikk samtidig ved mange oppdrettsanlegg langs Trøndelagskysten, så oppdrettere varsler ikke hverandre om det pågående tilsynet.

Skrekken: Skadet fisk funnet av inspektører dukker opp når de er syke eller lus har vasket dem i varmt vann. Foto av Mattilsynet.

De vasket lusene

Mange norske oppdrettsanlegg ble funnet å ha uregelmessigheter av en eller annen type, men omfanget av SalMar var sjokkerende. Norske inspektører innrømmet at de aldri hadde sett antallet syke fisk funnet på SalMar-anlegg.

John Falch, leder for en av avdelingene i Mattilsynet, som ledet tilsynet, sa at skadet laks som ble funnet på oppdrettsanleggene var infisert med lus. Teknologien er slik at lusene vaskes av fisken med varmt vann. Det brenner huden deres og forårsaker sår. Sår på huden til fisk kan også være forårsaket av ulike sykdommer.

Den siste tiden, i minst 2-3 uker, har salget av laks i Litauen gått ned eller nesten forsvunnet.

Selv om fisken ikke var syk og sårene ble forårsaket av det varme vannet som ble brukt til å vaske av lusene, er de farlige. Gjennom den skadede huden slipper fisken kroppsvæsker fra sårene, noen av dem dør.

D. Falch vitnet om at oppdrett av skadet fisk på havbruk også er en menneskefiendtlig handling. Marine gårder ligger i et naturlig miljø hvor saltholdigheten i vannet er høy. Saltvannet brenner den skadde huden på fisken og de føler smerte.

Skadet, svekket eller åpenbart syk fisk på oppdrettsanlegg bør destrueres. Dette blir ofte oversett av oppdrettere. De prøver å selge den skadde fisken som er oppdrettet som råstoff til produsenter av ulike lakseprodukter eller preparater.

Spor førte også til Litauen

SalMars oppdrettere vitnet om at de allerede hadde planlagt å avlive syk fisk som ble funnet på gården deres. Hvorfor dette ikke ble gjort offentlig er ikke forklart.

På grunn av dårlig bevaring av fisk i norske oppdrettsanlegg ble norske statlige kontrollmyndigheter interessert. Basert på Mattilsynets tilsynsmateriale og andre data bør det utarbeides en detaljert rapport om ytelsen til norsk havbruksnæring.

Det er mulig at en betydelig del av laksen som ble oppdrettet på norske oppdrettsanlegg nådde Litauen og ble distribuert gjennom kommersielle nettverk.

Det er ingen tilfeldighet at laks fra tid til annen var tilgjengelig i tilstrekkelig store litauiske distribusjonskjeder, til og med opptil 50 %. rabatter.

Og en annen tilfeldighet er det faktum at den siste tiden, i minst 2-3 uker, har salget av laks i Litauen gått ned eller nesten forsvunnet. Antagelig kan dette ha vært sammenfallende med de bruddene Mattilsynet har funnet på oppdrettsanleggene til oppdrettere i landet.

Som et resultat av alvorlige brudd på fiskeoppdrett observert i oppdrettsanleggene til oppdrettere «SalMar», kan noen av litauerne som jobbet på disse oppdrettsanleggene også lide. Et betydelig antall av våre landsmenn reiser til Norge for å jobbe i fiskeforedlingsverksteder og oppdrettsanlegg, hvor de får dyrt betalt i hele Litauen.


Aksel Andersen

Prisbelønnet reiseelsker. Bacon-nerd. Total forfatter. Utøver på sosiale medier. TV-nerd. Matbanebryter. Ivrig leser

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *