«Friluftsliv», den norske formelen for å nå høyder

Jeguuttalelig for oss, begrepet friluftsliv er en neologisme som ble brukt for første gang i XIXe århundre under pennen til den kjente norske forfatteren Henrik Ibsen. det han kaller friluftslivi en lang diktved å assosiere tre ord (fresom på engelsk, gratis«gratis», luftsom betyr «luft», og bok, som betyr «å leve»), beskriver, på romantikernes måte, omveltningen av hans indre tilstand. Ibsen, fordypet i et naturlig miljø, lar seg fysisk og åndelig bestråle av naturens verdi og styrke. Nedsenket i en tilstand av full bevissthet, som vi vil si i dag, opplever poeten friluftsliv som en drivkraft, en oppfyllelse, en annen tilstand, ekstremt gunstig, kort sagt, en økning i velvære.

Begrepet vil gradvis gli inn i det vanlige språket, inntil betydningen krympes til ikke å bety mer enn et banalt og helt grunnleggende «friluftsliv» for de ikke-profesjonelle.

Atter andre har holdt roret og opprettholdt tradisjonen med friluftsliv, til det punktet å gjøre det til en disiplin som nå er studert ved universitetet. Det er i en av dem, i Volda, på vestlandet, i fjellsiden, i fjordregionen og ca. 8 timers kjøretur fra Oslo, at Helga underviser. Synnevåg Løvoll. Sa tdoktorgradsavhandlingen gjorde ham i stand til å lede avdelingen som tilbyr en bachelorgrad (første syklus, et treårig kurs) som kombinerer læringen av guideyrket i naturen med filosofi friluftsliv. Hun gir oss nøklene.

Poeng: Hvordan ble en neologisme hentet fra et dikt en vitenskapelig disiplin som ble undervist på universitetet?
Helga Synnevåg Løvoll: Den filosofiske betydningenate tradisjonelle har blitt revidert av strømmen av dyp økologi som har utviklet seg på 1970-tallet i Norge, og det er det som forklarer at friluftsliv etablert seg som et studieprogram.

DE friluftsliv er nå uatskillelig fra økologi?
Ja, fordi prinsippet for en fordypning i naturen, ifølge den gamle konseptuelle tanken, er å ha en dyp forbindelse med natur. Men på den annen side friluftsliv kan også vise seg å være svært antiøkologisk i disse dager, med tanke på utstyr og reiser. Du kan perfekt bestemme deg for å ankomme utendørs med forbrukervaner, og alt du gjør vil gå i strid med tradisjonelle verdier av denne praksisen.

Tre år for å bli sertifisert guide friluftslivhva består denne undervisningen i?
Vi har ikke bare å gjøre med aspekter ved friluftsliv ! Det er i stor grad en undervisning basert på vurdering av naturlige risikoer og svarene som skal gis. Fordi Universitetet i Volda ligger i fjordregionen. Så vi må takle havet, fjordene, de bratte fjellene, vinteren og snøskredene. Vi jobber også med den historiske, filosofiske siden og velvære, selvfølgelig.

LES OGSÅHvordan det å være naken i naturen endrer vårt forhold til verden

Trivsel, etter hvilke kriterier?
De nyeste studiene, britiske men forfektet av offisielle psykiske helseorganisasjoner i Norge, har fremhevet de fem mest medvirkende aspektene til velstand. Det handler om å knytte sosiale forbindelser, holde seg fysisk aktiv, ta hensyn til detaljer, ha en livslang plan for å lære, og til slutt gi tilbake. Å omsette disse fem pilarene i praksis bidrar teoretisk til å forbedre følelsen av velvære, og vi innlemmer dem i undervisningen i friluftsliv.
Uten å glemme bidraget til biofili, det vil si det faktum å være i kontakt med naturen, som vi vet er en viktig faktor for å redusere stress.

Du snakker om friluftsliv som en tradisjonell verdi, truer det moderne livet det?
Hvis vi bringer tilbake spørsmålet om friluftsliv velvære, jeg er virkelig bekymret for at vi mister visse aspekter av vår kultur på 1950- og 1960-tallet. I dag er vår måte å være på å være koblet til mobiltelefonen vår, med de konsekvenser som vi vet om mental Helse og stresset som dette genererer generelt. Å finne tid til å sitte med familie eller venner i naturen er en utfordring fordi vi hele tiden slites med det moderne livet og Internett. Mens det å gjenopprette kontakten med naturen i lang tid er nettopp det vi trenger.

Hva mener du med «reconnected»?
Jeg tror hjernen vår er koblet fra kroppen vår. I betydningen forstått når vi snakker om oppmerksomhet. Vi er løsrevet fra kroppslige og sanselige opplevelser og løsrevet fra å leve i naturen og koble oss til naturen. Jeg tror det er en av hovedvanskene akkurat nå, og at flertallet av problemene vi står overfor i dag er relatert til denne frakoblingen.

I denne forbindelse, ser du en forskjell mellom urbane og landlige mennesker?
Det er vanskelig å si her, for det er ingen store byer. Selv i hovedstaden Oslo er villmarken i enden av busslinjen!

LES OGSÅDisse koblede gjenstandene til vårt beste, som ødelegger livene våre
I naturen, selv ved enden av busslinjen, hvilken minimumstid anbefaler du for å koble til igjen?
Forestillingen om tid er veldig viktig. Japanerne, som har veldig sterk oppmerksomhetstrening, vil fortelle deg at to timer, eller to ganger to timer, er nok. Men i henhold til vår tradisjon vil jeg si minst en natt for å slappe av, for å vende seg til naturens lys og oppfatte de levende organismene der, men ideelt sett minst tre dager for å tilpasse seg. Nedsenkingen skal vare så lenge som mulig. Pfordi vi trenger denne tiden for å tilpasse oss oss selv, naturen rundt og menneskene som er tilstede hos oss. Hvis du reiser for dagen, vil du bare tenke på hjemreisen, alltid for tidlig eller for sent.

«Reconnection» er et noe flytende konsept for kartesiske sinn. Hvordan forklarer du det?
Det handler om å engasjere mennesker – som eksisterer ikke bare intellektuelt, men også følelsesmessig –, med alle sansene, med fantasien, mot en dypere forståelse av hva som omgir oss. Nemlig hva er natur for oss personlig, men også i vår livsstil.

Og hvordan fungerer det i praksis?
Når vi går sammen, alltid i små heterogene grupper, på en tur som noen ganger varer i fem dager med elevene, stopper vi ofte. Når noe interesserer oss. Det kan være på initiativ fra guiden, men det kan være fra deltakernes side. Vi lurer på hva vi ser, dets opprinnelse, om det er animalsk eller vegetabilsk. Så begynner vi å tenke på det, alltid sammen, samtidig som vi gir rom for fantasien. Guiden er også opplært til å se og tolke hvordan det kan se ut. Guidene er ikke nødvendigvis spesialister innen naturvitenskap, men deres solide opplæring gjør at de har svaret det meste av tiden. Vi er også for emosjonelt engasjement. Vi bruker «storytelling» til dette, det vil si å fortelle en historie knyttet til situasjonen.

Og du personlig, som guide, har du noen tips eller en oppskrift?
Jeg liker spesielt godt å stole på planteetymologi. Hva er opprinnelsen til navnet på denne planten? Hva er bruken av det i vår kultur, i europeisk kultur eller andre steder? Hva er dets egenskaper, dets sexliv? Hvilke insekter er det assosiert med? Hvordan henger alt dette sammen?
Kan vi ta på det, smake på det, om det er spiselig… Så vi prøver å etablere en forbindelse, en kobling, mye rikere enn en enkel visuell eller intellektuell oppfatning. Det handler om å utdype vårt engasjement og vekke undring og nysgjerrighet.

LES OGSÅSisu eller kunsten å være glad som en finne

Du utdanner guider som selv skal være trenere, hvilket omfang gir du denne rollen?

Det er sant at begrepet guide, i betydningen den som har ansvaret, er litt spesielt i sammenheng med friluftsliv. VSar det er ikke et spørsmål om å oppføre seg som en instruktør som ville si «gjør dette eller gå den veien», men tvert imot om å føle seg knyttet til miljøet, å prøve å ta hensyn til alle parameterne, d vurdere potensielle risikoer eller farer . Guiden må vite hva han skal være oppmerksom på på det tidspunktet og samtidig gi kunnskapen sin videre. Vi snakker da om «transparens of command» eller om «guiding command», i den forstand at sistnevnte er basert på gruppens medlemmers evne til å forstå beslutningene. Veilederen er selvfølgelig alltid ansvarlig, men i denne prosessen handler det i hovedsak om å lære hvordan man håndterer natur og hvordan man respekterer det.

dmp

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *