Denne artikkelen er hentet fra månedsmagasinet Sciences et Avenir – La Recherche n°913, datert mars 2023.

Norge, september 2021: Arkeolog Runar Hole og hans ekspedisjonskamerat Bjørn Hessen streifer i skråningene av Digervarden, rundt 300 km nord for Oslo, på jakt etter en 1300 år gammel ski. Undersøkelsen deres har pågått siden 2014, etter at forskere fra Oppland brearkeologiprogram oppdaget en bemerkelsesverdig bevart eldgammel trelist med en sjelden monteringsflens på det samme 1780 meter høye fjellet.

Tvillingen hennes er «enda bedre bevart » med ordene til Runar Hole. En trelat 187 cm lang og 17 cm bred også utstyrt med et hælfestesystem. Forskerne har dermed samlet det best bevarte paret gamle ski i verden! Analyse av karbon 14 viste at det stammer fra 750 år e.Kr.. På den tiden eksisterte ikke kongeriket Norge og Skandinavia før viking var befolket av samene, lappene og tyskerne.

Denne oppdagelsen kaster nytt lys over historien til skisporten i Europa, hvor den eldste relikvien, funnet i en sibirsk torvmyr, dateres tilbake til 6300 f.Kr., i god tid før oppfinnelsen av hjulet, i det 4. årtusen f.Kr. Bergmaleriet på Rødøy i Norge viser oss en skiløper fra 4500 til 5000 f.Kr. Til slutt, det eldste paret ski som er kjent til dags dato – men ufullstendig – og oppdaget i Sverige, stammer fra 3200 f.Kr.

Denne bergstikken, datert til 4500 til 5000 f.Kr., viser en skiløper på store brett (til venstre). Den ble avdekket i 1933 på øya Rødøy (Norge), og ble utsatt for hærverk i 2016 av to barn som ønsket å gjøre den mer lesbar (til høyre). Kreditt: NORDLAND FYLKE

«Utseendet til ski er sannsynligvis knyttet til tilbaketrekningen av isbreer etter siste istid, for rundt 10 000 år siden. Elg og rein vandret deretter fra Sentral-Asia til Nord-Europa, og tok med seg jaktfolkene «, forklarer Lars Pilø, arkeolog ved Oppland fylkeskommune, i en artikkel fra 2018 i Journal of Glacial Archaeology. Det er i denne sammenhengen at bruken av treplanker dukket opp, noe som gjorde det mulig å komme seg lettere frem mens man forblir over snødekket. Selve ordet «ski» er tradisjonelt knyttet til et gammelnorsk ord for tømmerstokker, men likheter identifiseres også med mongolske termer.

I løpet av middelalderen og fram til begynnelsen av 1900-tallet forble denne praksisen en utbredt transport- og jaktform i Norden. Men det er særlig i Norge historien som førte til moderne skisport ble skrevet. Episke dikt inneholder vikinggudene Ullur og Skadi, hvis egenskaper inkluderer ski. Det lille riket arrangerte et skirenn på 1000-tallet, kalt «Sagaen om Kong Harald», og gjorde på 1700-tallet sine soldater til skiløpere om vinteren. Det var nettopp for å stimulere treningen deres at militærkommandoen i 1767 bestemte seg for å skille ut de beste skiløperne i bratte bakker og i flatt terreng, den mest presise skytingen i bakker og den raskeste bevegelsen mellom trærne – dvs. forfedrene til nedoverbakke, kryss. -lands-, skiskyting- og slalåmkonkurranser. Med svært forskjellige teknikker fra i dag brukte datidens skiløpere en pelssåle under skien for å komme seg videre i snølaget og en enkelt trepinne for å etablere balansen.

Telemark, et vendepunkt i evolusjonen

Skiteknologien gjennomgikk en stor utvikling under et nasjonalt renn i Christiana (nå Oslo) på 1860-tallet. Tre bønder fra Telemark Fylkeskommune vant uten tvil, og tilbakela 200 km på tre dager. Snekkeren Sondre Norheim var arkitekten bak denne seieren.

I et fjellområde møtte mannen daglig den bratte skråningen som koblet huset hans til landsbyen. For å gjøre livet lettere jobbet han med formen på skiene og utstyrte dem med stive fotstøttebindinger. Dette tillot ham da å nærme seg svinger ved å bøye det indre kneet, en teknikk som deretter spredte seg til Norden og som fortsatt bærer navnet telemark.

Men det var først på slutten av 1800-tallet at norsk skisport fikk en internasjonal dimensjon, takket være Fridtjof Nansen. Polfareren ble berømt for å ha krysset Grønlands iskappe for første gang i 1888. Et heroisk epos utført på ski, med sine fem ledsagere. Han nådde verdens nordligste plassering på samme måte, i 1895. Da han var yngre, hadde Fridtjof Nansen flere ganger blitt tildelt tittelen norgesmester i langrenn. Deretter skrev han presseartikler som omtalte denne praksisen i de majestetiske landskapene i landet sitt. «Nansens artikler var de første odene til pudderet, til stillheten i snøfeltene, til begeistringen ved nedstigninger. Han var den første som skrev den med nok litterært talent til å gjøre den stemningsfull og vekke lyst «, skriver Alexis Jenni i sin bok»Mr. Nansens pass» *.

Denne flertusenårige historien er derfor beriket i dag med nye lærdommer hentet av den eksepsjonelle oppdagelsen av norske arkeologer. Perfekt bevart, paret med ski fra 800-tallet gjorde det mulig å lage kopier og eksperimentere med dem. «Den store bredden på skien er egnet for tykk snø, understreker Lars Pilø på sin vitenskapelige nettside Isens hemmeligheter. I de kinesiske Altai-fjellene er det fortsatt en levende tradisjon med hjortejakt i denne typen snø, som også finnes i norske middelaldertekster. Dette er en veldig effektiv teknikk, som ser at jegeren utmatter hjorten før han lukker seg for å drepe den. «

Siden foten ikke er fast immobilisert som på moderne ski, er det ikke mulig å endre retning ved å trykke på yttersiden av skien. I de kinesiske fjellene i Altai, hvor ski som ligner på Digervarden fortsatt brukes, lar bruken av en stav deg styre banen din.

Mer enn 2000 gjenstander funnet siden 2016

Vår norske skiløper fra jernalderen tok godt vare på utstyret sitt: Forskere identifiserte spor etter reparasjon på den andre skien, et trestykke som ble lagt til fotens plassering for å kompensere for slitasjen. Hull i fronten av trelamellene kunne ha gjort det mulig å dra dem bak deg når du går videre til fots eller å lede dem nedover. Bruken av disse skiene og skjebnen til eieren deres forblir imidlertid mystisk.

Fire piler og seks skremmepinner fra jern- og bronsealderen ble også oppdaget i isen på Digervarden, rester etter sommerreinjakt, da flokker samlet seg på isflekkene for å unngå insekter, men kanskje også være om vinteren, på jakt etter mat, slik de norske arkeologene Lars Pilø og Espen Finstad har sett for seg. På den annen side kan tilstedeværelsen av flere varder – steinrøyser – i området rundt også tyde på at det finnes en eldgammel merket høyfjellssti. En slede fra 1700-tallet, trukket ut av isen ikke langt derfra i 2016, ser ut til å støtte denne hypotesen.

Etterforskningen fortsetter i dag på Digervarden, takket være smeltingen av isbreene. Mer enn 2000 gjenstander er allerede funnet siden 2006 i Oppland fylke, noe som gjør det til den rikeste regionen for isarkeologiske funn i verden. En overflod som kan forklares med disse høye fjellenes nærhet til daler bebodd siden forhistorisk tid av skiløpere.

Kreditt: BRUNO BOURGEOIS

* Editions Paulsen, oktober 2022.

I Frankrike, en primært militær disiplin

Skisport ble presentert for første gang i Frankrike for nøyaktig 150 år siden, under den internasjonale utstillingen i 1878 på Champ-de-Mars i Paris, og ble tatt i bruk i 1900 av hæren med sikte på å kontrollere den franske alpegrensen. – Italiensk. Krigsdepartementet etablerte en skiskole i Briançon (Hautes-Alpes) fire år senere. På 1920- og 1930-tallet så fremveksten av fritids- og sportsski, som ble kronet i 1936 av organiseringen av de første olympiske vinterleker i Chamonix (Haute-Savoie).