Utenriksministerens pressekonferanse. Foto av Elta

«Vi jobber både på politisk nivå og med tjenestene for å løse dette problemet. Nylig har russiske borgere med Schengen-visum krysset grensen i mye større antall. Og det er ikke bare et spørsmål om sikkerhet, men også et politisk og moralsk spørsmål De baltiske statene har allerede nådd en konsensus og vi finpusser nå denne restriksjonspolitikken, sa E. Rinkevičius.

Selv om han sier det hovedsakelig handler om å løse problemet på nasjonalt nivå, sa ministeren at han håper å kunne ta en felles beslutning med andre baltiske land i nær fremtid.

«Vi vil først og fremst gjenoppta de nasjonale prosedyrene som er gyldige i våre land, fordi myndighetene må ta stilling til dette spørsmålet, og vi vil også koordinere dokumentene og koordinere med de statlige institusjonene. Og basert på beslutningene vil vi nå en konsensus i nær fremtid,» la han til.

I mellomtiden understreket Estlands utenriksminister Urmas Reinsalu at de baltiske landene har til hensikt å ta koordinerte beslutninger om gjeldende unntak.

«Jeg tror den endelige avgjørelsen på estisk side vil være nok til å etablere en klar barriere for russiske statsborgere for å hindre dem fra å komme inn i Estland, og det vil være klare unntak fra denne avgjørelsen. Vi vil kunne koordinere disse unntakene for å unngå hull ved grensen, sa utenriksministeren i Estland.

«En avgjørelse vil bli tatt snart,» la han til.

Litauens utenriksminister Gabrielius Landsbergis understreket at for å begrense tilgangen til personer fra Russland med Schengen-visum til de baltiske territoriene og andre nabostater, kan beslutninger på nasjonalt nivå anvendes. Han bemerket imidlertid at nasjonale løsninger bare er effektive når de er koordinert og harmonisert.

«Med andre ord, når vi bruker de samme reglene for alle stater, betyr det at en person som prøver å komme inn i en stat, hvis de får en negativ reaksjon, ikke er autorisert, de kunne ikke gå to hundre kilometer mot nord eller sør og lykkes med å krysse grensen. For å unngå dette prøver vi å koordinere så godt vi kan,» sier G. Lansbergis.

«Jeg håper det allerede er et spørsmål om dager, uker, det er allerede et spørsmål om kort sikt,» sa ministeren.

ELTA minner om at det to dager lange møtet mellom de åtte utenriksministrene i de nordiske og baltiske landene startet onsdag i Kaunas. Under dette møtet har ministrene til hensikt å diskutere spørsmålene om styrking av regional sikkerhet, Russlands militære aggresjon mot Ukraina og støtte til dette landet.

Ministrene har også til hensikt å diskutere energisikkerhet i regionen og virkningen av globale økonomiske utfordringer på land i denne regionen, diskutere utsikter for tettere samarbeid med de demokratiske landene i India og Stillehavsregionen, forberedelser til neste FNs generalforsamling og andre saker relevant for regionen.

De nordiske og baltiske åtte (NB8) er et uformelt, ikke-institusjonalisert samarbeidsformat av fem nordiske stater og tre baltiske stater – Danmark, Estland, Island, Latvia, Litauen, Norge, Finland og Sverige. NB8-landene koordinerer aktivitetene til NB8 på roterende basis hvert år, organiserer og sponser møtene som holdes det året. I 2022 koordineres NB8-samarbeidet av Litauen.